Svein Jarle Haugland (KrF)

Varaordfører og ordførerkandidat

Debattinnlegg

Takk til Paul Sveinall for innlegget «Å innrømme situasjonen». Det er bra at Sveinall stiller spørsmål ved aktuell politikk og samfunnsutvikling i kommunen.

Økonomi. Kommunen har eksistert i snart tre år. I det første driftsåret 2020 endte vi på et resultat rundt null, det vil si -2,7 millioner kroner av et budsjett på cirka 2 milliarder. I det andre driftsåret 2021 endte vi, godt hjulpet av en god porsjon «flaks» på slutten av året, på et resultat på +45 millioner, ikke -47 millioner som det er oppgitt av Sveinall. I 2022 ligger vi an til et resultat på -114 millioner, som Sveinall også skriver. Resultatet kan endre seg, sannsynligvis noe til det bedre, når det endelige regnskapet for 2022 er klart. Når vi har overskudd bygger vi opp fondene, og når vi har underskudd må vi tappe fondene. Det er derfor ikke riktig som Sveinall skriver at fondene er «allerede kritisk lave». Ved inngangen til 2022 hadde vi 273 millioner kroner på fond. Så har vi sett at for 2022 har økonomien snudd dramatisk. Vi kjenner til mye av det som har skjedd i løpet av året: angrepskrig i Ukraina, strømkrise, kraftkrise, renteoppgang, prisøkning på mat og drivstoff og innstramminger fra staten overfor kommunesektoren. Når kommunen i tillegg fortsatt ikke har balanse i driften, vil 2022 bli et år med stort budsjettunderskudd, og økonomien kan godt beskrives som i krise. Det er imidlertid viktig å understreke at vi har rygg til å bære dette i år, men fondet ligger an til å bli kraftig redusert. Og det er helt klart at vi ikke har rygg til å bære dette flere år på rad. Det er derfor helt nødvendig å få økonomien i balanse de neste årene.

Helsehus og låneopptak. Sveinall skriver videre at «ledelsen vil ta opp ytterligere lån på 1,9 milliarder bare til «helsehuset», og panelet mente det heller kunne være tale om 2,4 milliarder». Dette er feil tall, aktuelt låneopptak vil være betydelig lavere. Helsehus-prosjektet har en kostnadsramme på cirka 967 millioner. Dette utgjør to bygg: Omsorgsbolig-bygget med cirka 80 omsorgsboliger, og selve helsehus-bygget med 48 korttidsplasser og arealer for rehabiliteringstjenester, sykehustjenester, legevakt og ambulanse. Av de 967 millionene vil momskompensasjon fra staten utgjøre 188 millioner og støtte fra Husbanken utgjøre 245 millioner. Låneopptak for kommunen blir dermed 532 millioner, og ikke 1,9 eller 2,4 milliarder.

Økonomisk krisestab? Sveinall har rett i at dersom vi ikke klarer å omstille driften og går med store underskudd de neste årene også, vil fondene tømmes. Det er kanskje fristende å tenke seg at vi løser dette ved kun å kutte i områder som konsulentbruk, antall ledere og kontorplasser, og ja, dette må nøye gås gjennom. Men vi kommer ikke utenom en omlegging av driften innen Velferd (helse og omsorg) og Oppvekst. Disse to områdene står for cirka 80 prosent av budsjettet til kommunen. Prosessen vil stille store krav til både politikk og administrasjon og vi kommer best i mål når vi arbeider godt sammen. Sveinall etterlyser krisestab som følge av den dårlige økonomien. Formannskapet vil være tett på prosessen og få månedlige oppdateringer. Tiltak vil kunne treffes på kort varsel i samarbeid med rådmann dersom det blir påkrevd.

Stopp i innvesteringer? Det er nærliggende å tenke at når kommunen har dårlig råd, må vi stoppe alle investeringer. Da tenker mange først og fremst på byggeprosjektene på Orelunden og rådhuset. Rådhuset blir foreløpig utsatt til 2024. Hvis vi stopper alt av planlegging og bygging på Orelunden de neste årene, vil kommunen ganske raskt få store utfordringer. Allerede i 2026 vil vi da ha for få omsorgsboliger ut fra behovet, og noen år etterpå det for få korttidsplasser. Behov for flere sykehjemsplasser melder seg tidlig i 2030-årene. Det er viktig å understreke at økt behov innen eldreomsorgen ikke løses ved å kun omdisponere eller pusse opp bygg vi har i dag – vi er nødt til å bygge nytt i tillegg.

Eldre som ressurs eller utgift? Det er forståelig at eldre opplever det som en fornærmelse hvis de blir omtalt som en generell belastning. Jeg opplever at ingen politikere i Lindesnes gjør det. Det er positivt at eldre lever lengre! Det som imidlertid er utfordringen er at barnekullene fra 1940- og 50-tallet som nå blir «de eldre» ikke balanseres av like store barnekull fra 1960- og 70-tallet og framover. Derfor er det riktigere å si at vi får for få yrkesaktive i forhold til antall eldre. Beholder vi samme dekningsgrad på institusjonsplasser framover som vi har i dag når antall eldre øker, vil vi ikke ha nok arbeidskraft (pleiere) til dette nettopp fordi antall yrkesaktive som andel av befolkingen går ned. Derfor må vi satse kraftfullt på forebygging og rehabilitering for å sette folk i stand til å bo hjemme lengst mulig. Ellers kan vi få en uhåndterlig økning i behov for institusjonsplasser i denne kommunen. Her er det helsehus-bygget kan bli et kraftsenter i denne satsingen! Mange ser på helsehuset som at det meste skal sentraliseres til Mandal. En annen måte å se det på er som en kraftfull satsing på de eldre for best mulig mestring av egen hverdag hjemme. Ja, egentlig for alle aldersgrupper som trenger rehabilitering, for eksempel det Sveinall er inne på med pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus og trenger etterbehandling lokalt. Videre har Sveinall mange gode poeng med å se på de aktive eldre som en ressurs og nyttiggjøre seg av deres kompetanse – han er selv et godt eksempel! Vi må ikke glemme at de fleste eldre holder seg rimelig friske livet ut! Her ligger det fortsatt mye uforløst potensial i samarbeid mellom frivillighet, helselag og ulike foreninger. Vi er forhåpentlig på vei bort fra å se på innbyggere som «kun tjenestemottakere», men heller at innbyggerne sammen skaper velferden i aktivt samspill mellom privat, offentlig og frivillig sektor.

Svein Jarle Haugland, varaordfører, ordførerkandidat KrF