... er vanskelig å forstå. Det kan se ut som vanskelig å innse eller å innrømme for ledelsen i denne kommunen at fordelene med sammenslåing av våre tre kommuner ble vanskelig å innfri. Rådmannen i Lindesnes har siden sommeren 2018 hatt hovedansvar for denne oppgaven, og har sikkert arbeidet etter beste evne. Men ettersom det er jobbet med denne prosessen i nær fem år, og fortrinn og fordeler ved sammenslått kommune uteblir, kunne man anta at det ville være fornuftig av kommuneledelse å stikke fingeren i jorda, gå noen runder med seg selv og vurdere om det kanskje kunne vært på sin plass å følge regjeringens invitt til å åpne mulighet for å lytte til hva folk mener. Det frarår rådmannen i sin innstilling til kommunestyret. Alle tre tidligere kommunene har oppegående politikere og innbyggere som engasjerer seg i politikk og fornuftige løsninger. Men når kommuneledelsen i stedet anbefaler kostbare og omfattende utredninger fra konsulentselskaper, som i mange tilfeller mangler kjennskap og kunnskap om lokale forhold, ja da går det fort den veien høna sparker. Det er som kjent bakover.
Vi ser kommuneøkonomi søkes bedret av vedtak som har negativ betydning for innbyggernes grunnleggende velferdsgoder som eldreomsorg på lokale sykehjem. Nytt helsehus, som skulle være så saliggjørende for både økonomi og pasienter, kan vi nå se lite lystelige erfaringene fra i andre kommuner. Både politikere, og kanskje spesielt pårørende, har i lengre tid påpekt feilgrepet ved å legge ned sykehjemsplasser når man har økende alder blant dem som har behov for plass. At Mandal kommune trengte å bygge ut på grunn av kapasitet på eldreomsorg før tvangsekteskapet, er noe alle kunne se. Men å legge ned kapasitet i distriktene, for å kunne sentralisere tjenester til Mandal, er et stort feilgrep i eldreomsorg-politikken og strider mot viktige punkt i avtalen som ble inngått. Å vite at man har nærhet til kjente omgivelser når man kommer i en situasjon man trenger omsorg, er av stor verdi. Nærhet mellom pasienter og pårørende er av stor betydning for de fleste, når alderen og behovet melder seg. Likedan har nærhet til skole og barnehager stor betydning for en god og sunn utvikling. Vi ser også hvordan kommunens ansvar for vedlikehold av bygningsmasse nedprioriteres, jfr. nylig reportasje fra Tusenårsstedet Høgtun.
Signert intensjonsavtale før sammenslåing viser at det skal legges til rette for videreutvikling av kommunens viktigste sentra for etablering av attraktive bo- og oppvekstmiljøer. Det skal arbeides med demokratiutvikling, samt at kommunen skal bli en av landets beste på innbygger- og brukermedvirkning.
Nasjonalt Kommunebarometer rangerte de tre kommunene høyt når det gjaldt effektiv tjenesteproduksjon. Når det gjaldt økonomi viste blant annet Fylkesmannens vurderinger at kommunene hadde et solid økonomisk fundament før sammenslåing.
Forhåpentligvis vil flertallet i kommunestyret gi sin støtte til departementets forslag til endring av Inndelingsloven.
At disse tre kommunene hver for seg ikke skulle ha gode forutsetninger for å oppfylle intensjonene i kommuneloven, med gode tjenester for innbyggerne og en ellers god utvikling, har oppegående innbyggere vanskelig for å forstå. Når vi ser hvordan deler av politisk ledelse og NHO har kjempet for sentralisering, så ser vi at dette har en sammenheng med opprettholdelse av arbeidsplasser i konsulentbransjen. Å rydde opp i kaos betyr sysselsetting, men koster store penger. Nylig kunne man i Fvn lese at Kristiansand nå må bruke 7,5 milliarder på en rekke tiltak for å løse trafikkaoset i byen. Ti nye bommer og offentlige midler skal ifølge konsulentrapporter løse problemet.
I Mandal er det allerede i dag rimelig kaos i trafikken om morgenen og når fløyta går sånn i tre-fire-tiden. Mandal er ikke stor nok til å oppnå storbystatus med byvekstavtale, bompenger og midler fra staten. Når vi ser hvordan det i sentrale deler av byen planlegges hundrevis av nye boenheter, nytt sentralt helsehus og rådhus, så kan man tenke seg hvordan trafikkaos vil prege denne byen i årene som kommer. Konsulentbransjen gnir seg i hendene, for her blir det mye å ta tak i.
Kommunens årsberetning viser at kjøp av varer og tjenester i 2022 ble på 618,7 millioner, det vil si 82,9 millioner kroner mer enn budsjett og nesten 78 millioner kroner mer enn i 2021. Posten for lønnsutgifter i 2022 økte med 71,6 millioner fra 2021 og lå hele 70,4 millioner over budsjett ved årsskiftet.
Forhåpentligvis vil flertallet i kommunestyret gi sin støtte til departementets forslag til endring av Inndelingsloven, for å høre folkets syn på utviklingen etter snart 3,5 års tvangsekteskap.
Jon Harald Rømteland