Da jeg for noen år siden ble spurt om å holde et foredrag om temaet «Bibelen og arkeologiske funn» lette jeg både i bøker, tidsskrifter og på nettet. Det jeg fort oppdaget, var at det var mye mer om dette temaet enn jeg ante. Samtidig la jeg merke til utallige påstander, feilaktige påstander, om Bibelen på nettet. Noen våget til og med å kalle Bibelen en eventyrbok. Seinere har jeg holdt foredraget i flere sammenhenger, også i Misjonssalen i Mandal. Responsen er at temaet er svært viktig, men for sjeldent tatt fram, slik en sjømannsprest skrev til meg. Derfor er jeg takknemlig for at Lindesnes avis vil trykke to artikler om temaet. Da når man mange flere enn de som møtes i kirker og forsamlingshus.

Vanlige navn

Abraham og sønnene hans, Isak og Ismael, har navn som er laget på en måte som var typisk for det gamle Mesopotamia. I Harran i Mari-riket, hvor Abraham og kona Sara bodde en tid, er det funnet dokumenter som viser flere bibelske navn som Nakor, Tarah og Peleg. De var vanlige nettopp på denne tiden, ifølge Anne-Margrethe Saugstads bok «Bibelen for hode og hjerte».

Kongelige funn

Davids hus er nevnt i innskrift fra rundt 850–835 f. Kr på en stele (plate) som ble funnet ved Tel Dan («Dans høyde») i nordlige Israel. Den inneholder uttrykket «Davids hus». Om dette er rett forstått, har vi et solid tegn på det israelske kongedømmet som David var en del av for tre tusen år siden.

Et viktig funn er gravd fram ved klagemuren i Jerusalem. Der står på et segl: «Hiskia, sønn av Akas, konge av Juda». Kong Hiskia, som regjerte i Jerusalem omkring år 700, var en kjent konge. I motsetning til sin grusomme far Akas, var han en god konge etter Guds vilje. Siden seglet ikke bare har innskriften Hiskia, selvsagt skrevet på hebraisk, men også sønn av Akas, konge av Juda, så er det et svært interessant funn.

Nylig ble det oppdaget to segl med innskrifter som forteller hvem de tilhører. Det ene har navnet NATHAN-MELECH. Så står det også: Eved HaMelech. Det betyr tjener for kongen.

Nettopp en med det navnet og stilling hos kongen er omtalt i Bibelen, i 2. Kongebok 23,11, der står det om kong Josjia: «Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de sto ved inngangen til Herrens tempel, i nærheten av hoffmannen Natan-Meleks kammer i forgården». Mer treffende kan et funn fra 2600 år før Kristus, ikke bli.

Sodoma og Gomorra

1. Mosebok 14 er nevnt fem konger som førte krig mot kongene i Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim, Bela, det som nå heter Soar. Mange har sådd tvil om disse byene eksisterte. Men de fem byene er nevnt også i babylonske skrifter. Og nå vet vi mer om dem.

Sodoma ble ifølge Bibelen ødelagt ved Guds inngripen, 2. Mosebok kapittel 19. «Han ødela disse byene og hele sletta…». Den sentrale høyden «Tell el-Hamman» på sletta ved Jordan-elva øst for Jeriko, er allment akseptert som det bibelske Sodoma, skriver «Israel Today/Israel i dag». De nevner at det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet «Nature» har skrevet om både denne ødeleggelsen og en lignende, men mindre, som skjedde i 1908 i et område kalt Tunguska i Sibir. 21 vitenskapelige forfattere analyserte funn som er gjort begge steder. Når det gjelder Sodoma, kom de til dette: En eksplosjon på størrelse med den i Tunguska (asteroide) ødela Tell el-Hamman, en by fra midten av bronsealderen i Jordan-dalen nær Dødehavet. Forskerne anslo at steinen fra det ytre rom var minst 50 meter i diameter og at energien til eksplosjonen tilsvarte over 22 millioner tonn dynamitt …. Skjedde for omkring 3600 år siden. 300–600 år seinere ble området bebygd.

Når israelere får spørsmål om hva vitenskapsmennene skriver, svarer de: «Vi vet det, det står i Bibelen».

Torbjørn Greipsland