Som vår ordfører og varaordfører, har jeg i det siste forlatt distriktets trivialiteter for heller å boltre meg i mer nasjonale spørsmål. Ett av disse spørsmålene angår tobakksprodukter og myndighetenes dobbeltmoral i forhold til det fæle dette jo tross alt er, stort sett.

Jeg er en innbitt røyker og kommer nok til å være det til jeg tar mine siste tobakksdrag. For så å strekke meg ut med nesa i været som en lang krokete finger til dem som har sagt at jeg aldri kom til å bli så gammel når jeg røyker, som jeg nå engang allerede har rukket å bli. Morgenkaffen uten røyk er ikke morgenkaffe, og slik kan en fortsette å ramse opp alt hva røyk passer til. Den er som poteten for oss røykere, og passer til alt.

Og noen positive ting er det jo også med røyk. Det er kos med en røyk, og beroligende. Og der sluttet vel det positive da.

Nok om det. Jeg mener nå at myndighetene utviser en fæl dobbeltmoral med tanke på tobakksvarer. På den ene siden tjener de penger som gress på denne virksomheten og peker på individets rett til selvbestemmelse når en enfoldig person som meg prøver å peke på løsninger. Noen som husker hvorfor vi fikk vinmonopol forresten?

Ut fra min begrensede kunnskap om emnet var vel dette for å kunne kontrollere tilgang på sprit. Nå har jo dette gått litt ad undas da, mye på grunn av prisene på polet. Det fins en grunn til at det lukter poteter oppi dalene til alle årets tider og at smuglersprit renner i strie elver over landegrensene. Svinesund burde kunne omdøpes til Spritsund? Men det er nå en annen historie.

På den annen side tuter de også ørene våre fulle av hvor farlig tobakk er og derav helst burde få vekk alt av tobakk. De hever så prisene på tobakk både i form av krympflasjon, en tobakk veide før 50 gram, nå veier den 44 gram, og inflasjon i form av stadig økende priser. Tobakk er snart like dyrt som stoff skulle jeg tro, og staten tar broderlig sin ikke ubetydelige del av kaka. Derfor mener jeg at dobbeltmoral og myndighetene er to sider av samme sak.

At det også er en overvekt av folk i nedre inntektsnivå som er avhengige av røyk, bekymrer heller ikke disse, selv om de vet at folk gjerne hopper over et måltid eller to for å få røyken sin. For dessverre er røyken så vanedannende at den kommer svært høyt på prioriteringer. Selv har jeg prøvd å slutte et utall ganger uten hell, og har derav konkludert med at jeg har denne lasten. Nå er det ikke dermed sagt at jeg ønsker andre det samme.

Tvert imot så håper jeg at røyking vil forsvinne med naturlig frafall på sikt og vil kort presentere et forslag som både ivaretar de som allerede røyker sitt behov uten at de blir flådd, og samtidig vil minske tilgang for at nye potensielle brukere skal introduseres for tobakk. Og i egenskap av cirka 40 års erfaring som røyker, vil jeg påstå at jeg er sakkyndig innen området røyk og avhengighet, og derav burde ha en vektig stemme innen emnet.

Mine meninger er korte og konsise:

  • Stopp alt åpent salg av tobakk over disk. Klassifiser tobakk som en medisin og selg det via blå resept på apotek der man tar hensyn til at dette er en stor ekstrakostnad for folk som ikke har så mye å rutte med.

  • Om tobakk er medisin regner jeg med at den på sikt vil miste sin spenning i å I det hele tatt prøve, slik at færre lar seg lure til i det hele tatt å prøve første røk. Den første blir dessverre for veldig mange heller ikke den siste.

  • Man ville også ivaretatt de som allerede er avhengige på en god måte. En positiv bivirkning av dette er at folk flest ikke ville tatt seg bryet med å smugle tobakk i det hele tatt.

Sånn. Det ble mange ord for noen få linjers mening. Jeg håper noen av Oslo-farerne våre leser dette og viderebringer budskapet til rette vedkommende. Og prøv det gjerne ut som et pilotprosjekt i vår kommune. For inntrykket er at både folk flest og også myndighetene ønsker tobakk nord og ned. Nå har de sjansen til dette på en god måte for alle, og jeg håper ikke at det offentliges økonomi skal være bremsen i dette.

Audun Steen