Vi sørger - dypt og inderlig. Vi er mange - de aller fleste av byens befolkning. Du har aldri gjort noe galt.
Allikevel ble du i dag dømt til døden.
Du ble skapt for milliarder av år siden.
Du har gledet generasjoner.
Hos deg fant både dyr, fugler og mennesker ly og sitt daglige brød.
Dine vårgrønne lunder frembrakte de første blomstene, år etter år.
Dine fiskeplasser var gode. Hummer- og krabbeteiner sto tett ved dine føtter.
Strandnelliken farget dine værbitte svaberg.
Hvordan kan man dømmes når man ikke har gjort noe galt?
Når makten ligger i de gale hender kan alt skje.
Du har ingen ankerett.
26 mandalitter har bestemt at du skal henrettes.
En blåøyd domstol har latt seg lokke av dagens moteord «det grønne skiftet».
De tror at ved å flatsprenge deg vil himmelen åpne seg og reddende engler vil dale ned med fanget fullt av arbeidsplasser.
Ja, vi sørger, kjære Sodevika.
Vi hadde dessverre tillit til disse 26.
Vi trodde de ville vårt beste - men det tror vi ikke lenger.
Du, Sodevika, ble lagt i våre hender av vår Skaper.
Vi var satt til å bruke deg, ikke misbruke deg.
Vi gjorde vårt for å redde deg, men for døve ører.
Vi takker for det du har betydd for oss og for så mange andre før oss.
Vi trodde at våre etterkommere skulle få opplevd samme.
Våre tanker går til deg og resten av vår kjære kyststripe.
Vi er dypt bekymret for hvor lenge vi får beholde den.
Du vil alltid bli husket.
Thor Ivar Hansen
En trist sommerdag