Minneord

Eddy Løge døde 3. januar og ble begravet fra Harkmark kirke 11. januar 2023. Hun ble nesten 98 år.

Hun kom vestfra sammen med ektemannen Ivar tidlig på 50-tallet, hun var fra Ualand og Ivar var fra Jæren. Ekteparet forpaktet først en gård i Søgne før de kjøpte seg gård på Skeie hvor de siden ble boende.

Eddy og Ivar fikk fire barn, tre sønner og ei datter og de etterlater seg en stor flokk med barnebarn og oldebarn. Det var en stor sorg for Eddy og hele familien da datteren Gunn Irene fikk kreft og døde så altfor tidlig. Eddy opplevde også at eldstesønnen gikk bort og selv ble hun enke da Ivar døde i 2002.

Varemerket hos Eddy og Ivar på Skeie var hardt arbeid. Det var gårdsdrift med melkeproduksjon, ungdyr og griser. I tillegg til å være firebarnsmor og gårdbruker, var Eddy aktiv som 4H-instruktør i Lerka 4H. Vi var blant andre fem jenter fra henholdsvis Rørvik, Ås, Osnes og Kjørdalen som lærte oss «husstell» hos Eddy. Spesielt godt husker jeg at vi skulle lære å brette servietter og at Eddy hadde stor tålmodighet når vi skulle brette vifte. Hun var også aktiv i Idrettslaget og i Bondekvinnelaget.

Eddy utmerket seg ved å gjøre ting som ikke var en selvfølge for kvinnfolk på 60-70-tallet. Hun tok lappen og kjørte sin egen bil og hun tok seg jobb utenfor hjemmet da barna var store nok. Hun hadde utdannelse som barnepleier fra sin tidlige ungdom og jobbet i mange år i omsorgssektoren i Mandal kommune, inntil hun gikk av med pensjon.

På gården på Skeie var det alltid velholdt og fint. Eddy hadde drivhus og dyrket blant annet urter. Hun laget sin egen Ringblomstsalve som virket på nesten alt som fantes av hudproblemer. Hun var også selvlært fotterapeut slik at flere av hennes gode venninner og andre fikk stelt beina regelmessig hos Eddy.

Hun var min mors gode venninne gjennom mange år, helt siden de to lå på Fødehjemmet i Mandal samtidig og fikk baby i 1954. Vi fikk høre mange historier om dagene de hadde sammen der. Gjennom mammas lange og nære vennskap med Eddy fikk også jeg og min familie og mine barn nyte godt av samvær og turer sammen med henne og ikke minst veldig mange koselige besøk på Skeie.

Eddy var noe utenom det vanlige, hun var ikke redd for å utfordre seg med nye ting og hun var alltid begeistret for det hun så rundt seg. Hun skapte liv og røre rundt seg der hun var, med sitt gode humør og sin likeframhet. Hun fikk lokket med seg en venninneflokk fra bygda på flotte fjellturer i godt voksen alder, et par ganger i regi av turistforeninga og andre ganger i egen regi. Dette hadde aldri skjedd uten Eddy i spissen.

Hun måtte dessverre leve ganske mange av sine siste år med demens, men med sin spreke og friske kropp og gode fysikk, så rakk hun altså likevel å nå en svært høy alder.

Eddy vil bli husket som et arbeidsjern, som en humørspreder og som ei modig dame som gikk sine egne veier.

Takk til Eddy for alle dugnadstimene for bygda og for alt du betydde for så mange, langt utover aller nærmeste familie.

Vi lyser fred over Eddys minne.

Gunvor Launes