Debattinnlegg

Beboere og andre berørte i nabolaget har kjempet tappert og lenge. Med gode poeng politikerne bør lytte til. Likevel, det handler ikke om familiene som mister gårder der familien har bodd i generasjoner. Det handler om så mye mer!

Politikerne har nettopp avvist fritak for boplikt, da det er lagt føringer for bosetning i hele kommunen. Der familier har bodd i generasjoner, i Homsvika og Sodevika, der kan man radere hus og gård, visstnok.

Landbruk. Over hele landet nektes utbyggere å bygge nytt på det som kan brukes til matjord. Særlig etter krigen i Ukraina ser man i Norge et behov for større del av selvforsyning og verdi av dyrking av egen mat og matjord. Ikke her. I Mandal er det motsatt. Gårder skal raderes her.

Lyd. Det er klar forskning på skadevirkninger av støy. Nå har det etter sigende blitt laget planer for støyskjerming. Men visste du at målinger for akseptabel støy, såkalte støysoner, som oftest blir gjort innendørs? Innendørs, med alle vinduer og ventiler lukket! Glem sommerdager, glem hagegrilling, glem å sove med åpent vindu! Det argumenteres med tidsbegrensning. Husker dere hvordan det var da det ble slått påler i elva? Har selv opplevd å sitte langt ute på Skjernøya en tidlig vår dag. Kristi himmelfartsdag var det, en vanligvis stille dag for arbeid. Ikke da. Det ble boret i fjell tidlig og sent. Langt utenfor en eventuell støysone, ble det umulig å være ute.

Det er som kjent sårbart plante og dyreliv der. Det vet vi. Sjøfugl hekker i området, og øyene er naturreservat i hekketid. Vi går ikke i land, vi holder hunder i bånd. Vi forebygger.

Torsken begynner å komme tilbake etter fredning, samme med andre fisk og hummer. Ser ikke politikerne at støy, støv, skipstrafikk og avrenning vil sette fiskebestanden tilbake? Kanskje spiller det ingen rolle. Dersom det blir stor frakt av stein kan man nok ikke våge seg ut i småbåt uansett. Synd for fisk og oppvoksende generasjoner da.

Turisme og hytter. Det blir kanskje, muligens kompensasjon for familiene som bor der. Hytter og småhus vil bli utrivelige og umulige å bo i dersom nedsprengningen blir vedtatt. Ingen rogalendinger i butikken eller irestaurantene da nei. Heller ingen andre. De hytter og hus som ligger i nærheten og på øya vil bli verdiløse. Verdiløse og tomme. På et sted som har hatt beboere siden steinalderen, kan vi ikke la folk få være i fred litt til?

Mandals bedrifter overlever ofte på turisme. Har politikerne lagt konkurser, manglende inntekter, til i skatteregnskapet? Dere har vel sikkert regnet på økte utgifter til arbeidsledighetspenger?

Det grønne skiftet. NVE har nettopp kommet med sine første utredninger for hvor det kan være aktuelt med havvind. Det sto ikke Sodevika der. Sodevika er uaktuell! Det nærmeste området er noen mil utenfor Skjernøya, men: «Som det eneste av de identifiserte områdene er Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet uenige i at dette området utredes videre» sitat NVE.

Arbeidsplasser. Vil det skapes nye arbeidsplasser som er noen politikeres største argument? Kanskje utbygger vil ansette en steinhugger til, men nye arbeidsplasser, 30 år frem i tid, nei det blir det ikke. Færre når turistnæringen ryker.

Mer skatt. Nå er Mandal et attraktivt sted å bygge og bo. Blir det årevis med støy og ødelagt skjærgård vil nok dessverre folk flytte vekk igjen. Kanskje bra det, så slipper kommunen utgifter som følger med flere innbyggere? Men så var det skattepengene da. De ryker de også.

Verdi av natur, rekreasjon, fredelige områder og fremtidig matjord kan dog ikke måles i penger. Det handler ikke om to familier som bor der. Det handler om oss og våre barns fremtid i Mandal.

Kjære ansatte (les folkevalgte): Vennligst ikke ta avgjørelser basert på informasjon fra utbyggere som vil tjene tonnevis med penger for vårt fjell og konsekvensutredelse som ikke tåler nærmere ettersyn, diverse tid.

Hold "hunden" din i bånd- så forebygger du også som politiker!

Linn M. Hauge, «Ikke direkte berørt»

Det handler om oss og våre barns fremtid i Mandal.