Debattinnlegg
Vi er mange som nå opplever at undrende og relevante kritiske spørsmål ikke blir besvart eller kommentert av kommunen og de folkevalgte. Vi er av den oppfatning at våre folkevalgte er til for oss. Ikke omvendt. Vi står nå overfor et viktig veiskille. I dette veiskillet står Sodevika og demokratiets troverdighet.
Siden januar 2022, da Bertelsen og Garpestad ønsket å fremme reguleringsforslag om å sprenge ut Sodevika, har kommunen og de folkevalgte vært forutinntatte. De har applaudert ethvert innspill som lover havvindaktivitet og «mange hundre arbeidsplasser», uten å spørre om det er nødvendig å sprenge ned Sodevika. Nå er reguleringsprosessen i gang.
De forsøk som er gjort fra de som vil ta vare på naturen og skjærgården har blitt tiet i hjel.
Tiet i hjel er også de som representerer mange tusen fastboende og hytteeiere, som vil måtte ta den største belastningen om Sodevika skulle bli nedsprengt. Til nå har ingen i kommunen eller blant de folkevalgte uttrykt empati eller forståelse for den vanskelige situasjon som nedsprengningen vil skape for mange tusen mennesker og ødelagt natur.
Den manglende vilje til dialog som kommunen og de folkevalgte viser, hører hjemme i et autoritært, og ikke i et demokratisk, samfunn som Norge er. Den paniske budsjettsituasjonen, som nå Lindesnes kommune står i, kan være en viktig årsak til å vende det døve øret til. Men troen på at «underets tid ikke er forbi» og at havvinden vil redde kommunens økonomi, hører hjemme i de troendes samfunn. Ikke i Lindesnes kommune i 2022.
Vi konstaterer at «offerviljen» er stor hos kommunen og blant de folkevalgte. På dette offer-alter ligger Sodevika ved verneområdet Oksøy – Ryvingen og ved innseilingen til Skjernøysund. I dragsuget av ofringen vil det gå med mange tusen fastboende og hytteeiere. Larmen og støvet fra ofringen vil også nå ut til halve Mandals befolkning. Vi håper konsekvensutredningen (KU) vil gi oss rett i at Sodevika skal bevares for framtidig generasjoner. Vi setter vår lit til Statsforvalterens dømmekraft og at hun setter foten ned for et prosjekt, som ikke har livets rett.
Herbjørn Pedersen, Skjernøy