Gjennom mange år er det blitt vanlig med boligblokker langs elva i Mandal. Det er bra, og det dekker et marked. Men nå begynner det å tette seg til og jeg lurer på om vi kanskje nærmer oss et metningspunkt? Ikke et markedsmessig metningspunkt i etterspørselen etter leiligheter, men et metningspunkt i gjenbyggingen av arealer langs elva, som med fordel i større grad nå burde vies allmennyttige formål og havneformål.
Etter min oppfatning var det en byplanmessig tabbe at tomta ytterst ved Piren ble godkjent til boligformål. Knapt noen tomt i byen hadde passet bedre til et allmennyttig formål. Nå er det kun to «åpninger» igjen av elvefasaden gjennom byen: Tomta ovenfor Buen, 05 BFK i reguleringsplanen, og «fiskelagstomta» på Nybrygga, SO8 i reguleringsplanen. For begge disse godkjenner reguleringsplanen leiligheter fra 2. etasje opp. Jeg er redd for at kommunen på nytt er i ferd med å bli trukket inn i nye byplanmessige tabber. Skal vi virkelig få to store boligblokker til på de to siste tomtene langs elva i byens sentrum?
Fiskelagstomta har med sin beliggenhet et unikt potensial til å bli utnyttet for en kombinasjon av havne- og allmennyttige formål, gjerne med en lav og målrettet næringsbebyggelse. For en tid siden så vi i avisen et spennende forslag som inneholdt en parkmessig løsning. Og vi trenger kanskje fortsatt bryggeplass tilpasset større skip?
Fortsatt er det slik at «De fem store» i stor grad befinner seg på lager. Skal de bli der evig?
Tomta ved Buen har også et unikt potensial, som en berikelse av områdets kulturelle konsept. Kanskje et galleri, som er arkitektonisk tilpasset Buen? Fortsatt er det slik at «De fem store» i stor grad befinner seg på lager. Skal de bli der evig? Andorsengården er fantastisk flott, men kan aldri bli et fullverdig moderne galleri, som vel de fem store fortjener? Det ville blitt en ny turistattraksjon i Mandal. Leiligheter her vil jeg beskrive som byplanmessig forurensning.
Jeg mener at tiden nå er inne for kommunen å vedta et midlertidig bygge- og deleforbud for disse to tomtene, for deretter å ta en skikkelig diskusjon om hvordan byens to siste tomter langs elva best kan komme allmennheten til gode – og gjøre de disposisjoner som trengs for å oppfylle det.
Oddwin Skaiaa
