Peter Amundsen fra Kleven var 81 år i 1932, så han husker godt seilskipsfartens glanstid, da liv og travelhet hersket i Kleven. Han fortalte til Lindesnes avis:Det var meget liv i Kleven i min ungdom. Stedet var jo kjent som en meget god havn, og her var veldig trafikk av skuter. Til tider kunne skibene ligge side ved side, fortøyet i land, like fra Konsul Bessesens hus og til pynten på Kua. Det sier seg selv at det ikke var få skuter som fikk plass på denne strekning, men det hendte endog at det lå to slike rekker av skib, det ene utenfor det annet.

Det var særlig for storm at seilskutene søkte inn til denne gode og trygge havn. Men mange kom også inn fordi de hadde vært lenge i sjøen og derfor trengte vann og proviant.

Mannskapene som oppholdt seg i Kleven, stundom i ukevis, hadde behov for adspredelser. En god del var det nok å gjøre med skip og last, særlig når lasta skulle på land og så om bord igjen. I tillegg var det maling, tjæring, pumping og lapping av seil. Men om kvelden tok mange en tur inn til byen. Peter Amundsen hadde opplevd at det til tider kunne være opptil et tusen sjøfolk på skuter som lå i Kleven.Ofte laget de et slikt spetakkel at folk som bodde der, ikke fikk sovet om nettene. Mannskapene kom da gjerne fulle fra Mandal og sang og skrålte. Vekteren i den tiden,Hans Vekter, blev ofte mishandlet når han tiltalte de berusede skibsmannskaper. Det manglet heller ikke på bevertningssteder i Kleven. I Amundsens ungdom husker han fire vertshus i Kleven og to biljardhus. Morten T. Bessesen, som var født et par tiår senere, skriver at det var ni vertshus i Kleven med skjenkerett, og to av dem hadde biljard. Ett kaltes Klyverbommen, et annetBramsalinga og et tredjeMerset. Det siste ble drevet av tre søstre, Milla, Anna og Regine Olsen. I Bramsalinga og et par andre var der også dans hver søndag kveld. Skuter som hadde vært ute i hardt vær, kom inn med større eller mindre skader. Det kunne være istykkerrevne seil, og noen ganger var ei mast, ja kanskje hele riggen gått over bord. Det betydde arbeid for Gismerøy verft og skuta kunne bli liggende lenge i Kleven. Kleven opplevde en fruktbar tid og havna var godt kjent i hele Europa.

Jan Henrik Jensen