Lindesnes kommune sier i brev til Sivilombudet at jeg har fått fullt innsyn i Sodevika-saken. Det er ikke korrekt, men hvordan kan folkevalgte forholde seg til komplekse saker når saksfremlegg fra rådmannen ikke er basert på fakta, analyser, risikovurderinger eller faglige diskusjoner med tilhørende dokumentasjon og sporbarhet?
Planområdet i Sodevika ble utvidet med 150 prosent etter første oppstartsmøte. Hvem tok denne avgjørelsen? Hvorfor ble området utvidet?
Sodevika-planens visjon og mål var en fabrikk for produksjon av betongunderstell til flytende havvind. Hvordan ble realismen i planens visjon vurdert av kommunen? Hvilke bedrifter ville investere i en slik fabrikk?
De samfunnsmessige virkningene av understellsfabrikken i Sodevika innebar 1248 årsverk i Lindesnes. Det var bare en bløff, men hvilke vurderinger gjorde kommunen på egen hånd?
I brevet til Sivilombudet sier Lindesnes kommune at det ikke foreligger e-poster på administrativt og politisk ledernivå med tilhørende møteinnkallinger, møtereferater og andre dokumenter som omhandler de tre punktene ovenfor. Er det god forvaltningspraksis?
Videre sier Lindesnes kommune at det ikke er noen e-poster eller korrespondanse mellom rådmannen og BG-ledelsen i Sodevika-saken. Rådmannen sier at all korrespondanse i Sodevika-saken er via plankonsulenten, Vial. Hvor troverdig er det?
Fabrikkplanen er lagt død, og nedsprengningen og steineksport av hele Sodevika gir 15 til 20 arbeidsplasser lokalt, sier BG-sjefen. Hvem er fornøyde med det?
BG traff rådmannen og ordfører en arbeidsdag etter at Lindesnes avis skrev at kommunen ønsket å sende Sodevika-saken til departementet, men det finnes ikke møteinnkalling med dagsorden, ei heller møtereferat. Lederen i hovedstyret til Mandal Golfklubb deltok på møtet. Hva var hans rolle? Golfvert?
I skrivende stund mangler 52 av 583 dokumentnummer i Sodevika-saken på postlista til Lindesnes kommune. Hvert dokumentnummer kan ha mange vedlegg. Er dette godt nok jevnfør offentlighetsloven?
Våre advokater skjønner ikke at Lindesnes kommune våger å gi iverksettingstillatelse før klagebehandling og lovlighetskontroll er fullført. Rådmannen kan ikke endre plankart og bestemmelser. Endringene krever en ny og helt ordinær planprosess. Hvorfor nekter ordføreren å lytte til opposisjonen i saken? Rådmannen spiller med høy risiko, og dagens ordfører blir «sittende i klisteret» dersom våre advokater har rett.
I dette sakskomplekset må folkevalgte ta beslutninger som får enorme konsekvenser for dem som mister hus og hjem og alle dem som blir påvirket av støy og støv i årevis. Da skal man forvente at saksfremlegg baseres på analyser, risikovurderinger og faglige diskusjoner – dokumentert, sporbart og tilgjengelig.
Vi skal til bunns i denne saken!
Knut Øritsland