Endelig engasjement rundt Skriverhaven igjen!

Den 26. august i år hadde jeg et innlegg om Skriverhaven på denne siden. Jeg mente haven var Mandals mest bortgjemte, OG forsømte perle. Siden den gang har jeg ikke sett noe mer om dette i avisen. Derfor ble jeg veldig glad da jeg i mandagsavisen den 25. november, kunne lese at Åse Michaelsen og Alf Erik Andersen vil innlemme deler av Skriverhaven i skolegården til Furulunden skole.

Og så kommer det et nytt innlegg i avisen den 27. november, hvor Jan Henrik Jensen ber om at man lar Skriverhaven være i fred. Forslaget til Frp går ut på å lage et hull i muren, og å innlemme noe av haven i skolegården. Jan Henrik Jensen skriver at han ikke ønsker at den skal røres i det hele tatt, og at hele anlegget er fredet.

Jeg synes begge «parter» har gode poenger. Likevel synes jeg det hadde vært flott om haven ville blitt mer brukt. Det skrives at det er vann, bekker og broer der.

Nå preges den av forfall. Det er ikke vann verken i bekken eller fontenen og sommeren. Og jeg mener fortsatt at den nesten ikke brukes, annet enn av noen som går igjennom Skriverhaven på vei til et annet sted.

Da haven var ny, var den sikkert idyllisk. Jeg ser for med familier med picnik-kurver og tepper.

Damene i lange kjoler og flotte hatter, og herrene i dresser og spaserstokker. Det var nok stas.

Om haven skal tas i bruk av skolebarn i skoletiden, og hvordan dette skal gjøres uten å rasere parken, vet jeg ikke. Men jeg synes uansett at det er bra at noen i det hele tatt engasjerer seg for Skriverhaven. Det er mange hensyn å ta, spesielt når den er fredet. Jeg er spent på videre fremgang i dette engasjementet.

Ingunn Aasland

Les hele saken med abonnement