Debattinnlegg

I Lindesnes avis 25. august lanseres uttrykket «mandalsdvalen» i forbindelse med en butikknedleggelse. At det er en del tomme butikklokaler i Mandal ser vi alle, men på mange felt er det så absolutt ingen dvale. Tvert om, det skjer heldigvis mye spennende i byen vår også innen handel.

I artikkelen ble netthandel trukket fram som en grunn til problemene for en del butikker. Det er nok helt korrekt. Det er bare å se på de kjempelassene med pakker som ankommer posten, ikke minst omkring juletider. Men også handelslekkasje til nabokommunene må nok ta litt av skylden.

For oss som bor i små kommuner uten spesialbutikker er netthandel en velsignelse. Der kan vi kjøpe «dubbeditter» og annet som lokalbutikken ikke fører, men varer som kan kjøpes i kommunen bør vi kjøpe her. Det er flere grunner til det, men viktigst er nok at da blir pengene i kommunen, arbeidsplasser trygges, arbeidsinntekter og overskudd blir skattlagt. Dette overskuddet blir igjen fordelt til skoler, eldreomsorg, idrett, asfaltering, parkvesen, helsevesen osv. ALT sammen ting som berører oss på forskjellig vis hvis budsjettene skjæres ned. Handler vi på nett eller i nabokommunene forsvinner disse pengene ut av kommunen, og vi må godta en økt kommunal fattigdom.

Ting er billigere på nett, og noe får vi bare på nett. Selvsagt, men er det OK med stadig flere tomme butikklokaler og et elendig utvalg av bransjer? «Mi handle i Mandal» var et slagord handelsstanden brukte for noen år siden. Det er like aktuelt i dag, og i det store bildet er vi forbrukere like tjent med å følge dette slagordet som de næringsdrivende som laget det.

Fagkunnskapen og kundebehandlingen i våre lokale butikker er jevnt over svært bra. Service og klagemulighet er langt bedre enn på nettet. Det er det også verd å betale for. Men når lokale butikkansatte forteller om kunder som møter opp i butikken og prøver å bytte defekte varer kjøpt på nettet, eller når de kan fortelle om folk som kommer inn i butikken, prøver ut varer, skal «gå hjem å tenke», - for så å kjøpe varen på nettet når de har funnet rett passform eller nummer i lokalbutikken, da snakker vi om en oppførsel som er totalt uanstendig, som er misbruk av lokale fagfolk, og som vitner om at vedkommende ikke evner å se konsekvensene lokalt av oppførselen sin.

«Nordmenn vil julehandle for 12.000 kroner hver i år» skriver Aftenposten 29. oktober, med henvising til en NHO prognose. Det betyr julehandel for omkring 275 millioner kroner de to neste månedene i kommunen vår, hvis vi lar være å handle på nett, i Lyngdal eller Kristiansand. En del av disse 275 millionene trygger lokale arbeidsplasser og havner i kommunekassa til glede og nytte for os alle.

Så, «Mi handle i Lindesnes kommune», - hvis det er mulig.

Roar B. Christensen