En avvist klage i en utbyggingssak ble nylig omtalt her i avisen. Det er vel for så vidt ikke noe nytt at klager blir avvist her i byen, man kan jo nesten tro det går litt sport i det. Men i dette tilfellet får man inntrykk av at det har gått så fort i svingene at jeg håper noen hadde stoppeklokken klar.

I anledning utbygging av bryggeanlegg i Juvika på Lande har det blitt påklaget at dette kan påvirke en forekomst av ålegress. Avisen skriver at det først har blitt behandlet i utvalg for drift og forvaltning som sier «Denne saken har vi tygd og behandlet så godt [..]» og via kommunestyret gikk saken til slutt til statsforvalteren. Videre skrives det «statsforvalteren sjekket Artsdatabanken, men det er ikke registrert ålegress i området».

Det var noe her som skurret, så vi tok en privat befaring til Juvika og kunne umiddelbart se at det lå ålegress i strandkanten. Påfølgende dag stiller vi derfor opp i badebukse og snorkel for et «dypere» innsyn i saken, og like utenfor brygga finner vi en forekomst av ålegress. Videre rundt i bukten ser vi noen flere forekomster, men grunnet dybde og dårlig sikt, samt oktobers spisse badetemperatur, var det kun anledning til å undersøke en liten del. På veien registrerte vi også at det er ask (sterkt truet), samt flere hul-eik i området som må tas hensyn til.

Jeg vil ikke omtale saken eller klagen i seg selv, og hvorvidt ålegress burde påvirke denne.

Men jeg retter derimot en finger mot den arrogante tonen som klager tilsynelatende har blitt møtt med, samt hvor grundig klagen kan ha blitt undersøkt før den ble avvist. Man kan sitte på rådhuset og tygge på papirene, men det gir neppe et grundig innsyn i situasjonen. Her kunne man av egeninteresse eller en enkel befaring, og minimal kunnskap se at det her var stor mulighet for å finne ålegress. Statsforvalteren har fulgt klagen opp ved å sjekke Artsdatabanken, hvor man «ikke fant noe registrert på det aktuelle stedet».

I all enkelhet, kommunen har avvist innspillet på bakgrunn av et tomt kart, hvorpå statsforvalter selv bruker samme kart som grunnlag for å avvise klagen.

Nå er det dessverre slik at arter ikke registrerer seg selv i Artsdatabanken. Det gjøres derimot av institusjoner og forskere, med god hjelp av frivillighet og kompetente ildsjeler. Det at en art ikke er registrert på kartet er dermed ikke ensbetydende med at den ikke er til stede. Om kommune og statsforvalter ikke på forhånd var klar over dette, kan de nå se seg informert. Eller sitter kanskje de byråkratiske skylappene litt for tett på for tiden? Det blir påpekt at klager «ikke kunne legge fram dokumentasjon på forekomsten». For mange kan det å fremlegge dokumentasjon virke overveldende. Er det riktig at den oppgaven i alle tilfeller skal hvile på den som kommer med innspill? Eller bør kommunen og statsforvalter selv ha et undersøkende ansvar, utover å «tygge på» saker og kart før eventuelle klager avvises og utbygginger foretas? I så fall har vi et stort hull i forvaltningen som bør tettes, fortrinnsvis ikke av amatører i badebukse.

Når den som sitter i en beslutningstakende posisjon, med fagkunnskap og nettverk, avviser en klage på en slik måte kan det svekke tilliten til kommunen og forvaltningen, og øker terskelen for at den brede befolkningen tar del og kommer med innspill i plansaker. Det er i i så fall ikke bare et problem for naturverdiene, men også et demokratisk problem. I den siste tiden har flere følt at meninger og innspill nesten automatisk har blitt overkjørt i fremoverlente saksbehandlinger. Mange har også valgt å ikke uttale seg, selv om de har gode argumenter som burde vært tatt hensyn til. Kanskje skyldes det en iboende tillit til at det finnes god faglig bakgrunn og varsomhet når slike saker blir behandlet. Det er mye som tyder på at dette ikke er tilfelle.

Undersøkelser har bekreftet at spesielt mellomstore kommuner ofte har manglende kompetanse og liten evne til å stoppe prosjekter når det kommer til naturhensyn. Jeg håper derfor at vi private løfter øynene i tiden fremover, ikke bare i de sakene som er nærliggende oss selv, men i hele kommunen, for å sørge for en rettferdig og mer varsom forvaltning på vegne av naturen og verdiene som ikke kan uttale seg selv. Tilsvarende bør kommunen og statsforvalter være klar over at de har øynene på seg, og holde seg verdig det ansvaret som er gitt dem.

Om kommune eller statsforvalter tar seg bryet med å sjekke Artsdatabanken på nytt vil det nå finnes en lokalitet av ålegress (Zostera marina) registrert i Juvika.

Stian Bue Pettersen