Listen for en mandalitt å ytre seg I Lindesnes var høy før bråket om Sodevika startet, men da man begynte å ane konsekvensene i nærområdet av å detaljregulere å effektuere en 12 år gammel plan, ble lista brutt for mange. Nå vokser Lindesnes avis ukentlig i volum. Den motstanden som uttrykkes der dag for dag er sterkt økende og sier noe om fortvilelse og engasjementet og ikke minst hvilke sterke følelser som er satt I gang som et resultat av pågående prosess I kommunen. Den er samlende blant motstanderne, men også splittende for lokalsamfunnet og viser at man har behov for å justere kursen.

Selvfølgelig skal man legge til rette for utvikling av næringsvirksomhet, men man skal også legge til rette for at folk vil trives og bo i byen. Og så skal man høre på dem som velger en til å representere seg. Det kan være noen kloke tanker å hente der som man ikke har tenkt selv. Når anerkjente næringslivsledere I byen sier nei, så bør man lytte, også som politiker.

Jeg har stor respekt for ordføreren som står i det slik han gjør, men han er satt i «dødens posisjon» i forhold til utfallet av dette. Til det er motstanden i byen nå blitt alt for stor og uttrykket hastverk er lastverk er mer enn noensinne blitt aktuelt.

Så hva er det politikere som er for nedsprengning (for det er det vi snakker om) vet om fremtiden, som de ikke deler med oss andre? Det er mye i det som er skrevet av de som er for nedsprenging jeg ikke forstår. Hva er det disse kloke hodene forstår og ser som trumfer det at folk i Mandal ikke ønsker skal skje? Hva er det som haster så mye at man ikke tar inn over seg de sterke anmodninger fra folket om å gå et par ekstra runder før man fatter vedtak og går videre?

Er mandalspolitikerne blitt så ansvarlige at de tar ansvar for å se det større bildet i det grønne skiftet? I dette tilfellet må det store bildet være veldig stort for å legitimere et slikt inngrep som vil bli stående som et åpent sår i det som i dag er en viktig del av Mandal sin identitet.

Det er så mange usikre forhold her som må på bordet før man bør fatte beslutning om noe som er så ødeleggende for naturen. Gjennomfører man dette, legger man et stort steinbrudd direkte i kystnaturen i årevis i det som er med på å definere Mandal som en koselig by.

Tenk litt på hvordan man verner om Furulunden som Mandals grønne lunge og hvor verdifull denne er for hele byen. Det samme er for kysten rundt Mandal. Det er med på å definere byens identitet slik som Sjøsanden er det når man tøffer inn elva en sommer-, eller en vinterdag.

Det var engang en som sa: Follow the money. Det synes jeg man skal gjøre i denne saken. Følg hvor inntektene (og utgiftene) kommer de seks årene som man sier det tar å sprenge ned området, så får man et interessant bilde på hvorfor dette er så viktig og haster så mye. I og med at man ivrer slik for å legge til rette for sjørettet næringsutvikling og evner å se inn i fremtiden, så har man sikkert klar noe tallmateriale som understøtter hvorfor man kan legitimere å gjøre betydelige inngrep i naturen.

Det er ikke for sent å snu, og heldigvis lov å endre mening. Legg til side stolthet og prinsipper og ta en beslutning dere kan stå for og legg et godt grunnlag for å bli gjenvalgt også i neste kommunevalg. Da viser man fornuft og at man evner å ta til seg hvem man er satt til å tjene.

Carl Gunnar Lunde, utflyttet inhabil mandalitt med hytte i skjærgården