Fritt skolevalg - for hvem?

I dag bestemmer fylkeskommunene selv inntaksordningen til videregående skole. Det gir lokalpolitikere mulighet for å lage inntaksordninger som er tilpasset lokale forhold. Fylkestingene i både Aust- og Vest-Agder har valgt nærskoleprinsippet som inntaksmodell. Det har også fellesnemnda for nye Agder gjort. Dette vil regjeringa nå sette en stopper for, ved å bruke sitt flertall på Stortinget til å innføre «fritt skolevalg» i hele Norge. Saken er sendt på høring, men mye tyder på at regjeringa allerede har bestemt seg for en modell som sikrer at noen elever får velge skole, mens andre må ta til takke med det de får tildelt: en skoleplass de ikke ønsker.

Høyre og Fremskrittspartiet har lenge hatt som mål å innføre «fritt skolevalg» i den videregående skolen.

Men «fritt skolevalg» finnes ikke, modellen de to partiene beskriver på denne måten er basert på elevenes karakterer. Det er karakterene som avgjør hvilke elever som kommer inn på de ulike skolene. Det betyr at elever med gode karakterer har «fritt skolevalg», mens de med dårligere karakterer ikke har det. Begrepet «fritt skolevalg» er rett og slett en bløff. Høyres og Fremskrittspartiets mål er ikke «fritt skolevalg», men karakterbasert inntak og konkurranse om skoleplasser. Utdanningsforbundet mener at karakterbasert inntak er en trussel mot fellesskolen.

Det er en trend i tiden at elevene fokuserer mer på karakterer enn på læring. Elevenes karakterfokus fører i mange tilfeller fører til stress og psykiske helseutfordringer, noe kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har uttrykt bekymring for. Et system med karakterbasert inntak vil forsterke dette ytterligere, og bidrar på ingen måte til å redusere stress og press for elevene.

I Sverige har de hatt såkalt «fritt skolevalg» i 30 år. Rapporter derfra viser tydelig at ordningen har mange og alvorlige konsekvenser, blant annet svekket integrering, økte sosiale forskjeller og utvikling av A- og B-skoler. Svenske skoleforskere, lærere og ledere advarer Norge mot å gjøre det svenskene gjorde på 90-tallet. Samfunnsgeograf og forsker Anders Trumberg ved Universitetet i Örebro viser i sin forskning at den svenske skolen ikke lenger er en møteplass mellom ulike deler og lag av befolkningen. I stedet har man fått en segregering. Trumberg gir et klart råd: «Ikke kopier den svenske modellen!».

Selv i OECD advares det mot karakterbasert inntaksordning. Men ingenting av dette ser ut til å gjøre inntrykk på regjeringen. Forstå det den som kan.

Regjeringen har hatt kommune- og regionreformen som et av sine viktigste og mest prestisjefylte prosjekter. Målsettingen har vært å styrke lokaldemokratiet ved å skape større og sterkere kommuner og fylkeskommuner som er i stand til å overta statlige oppgaver.
Men regjeringen skyter seg selv i reformfoten når de nå går inn for å overstyre lokaldemokratiet ved å tvinge «fritt skolevalg» i videregående opplæring på alle fylkeskommunene – uten at de har bedt om det.

Det er interessant at de minste regjeringspartnerne, KrF og Venstre, som i mange saker er opptatt av ideologi og ideologiske debatter, i denne saken er presset av sine storebrødre i Høyre og Fremskrittspartiet til å fatte et vedtak som fratar fylkestingspolitikerne mulighet til ideologiske diskusjoner og veivalg knyttet til hvilke inntaksmodeller for videregående skole fylkeskommunene skal velge. Disse fylkespolitikerne fra KrF og V har altså nylig vært med og fattet et vedtak som avviser karakterbasert inntak for elevene på videregående i Agder.

Denne saken viser politikk på sitt verste; når sentrale politikere (les regjeringa) overkjører sine egne lokalpolitikere og er i ferd med å vedta politikk som lokalpolitikerne ikke er enige i. Dette setter lokaldemokratiet til side og undergraver tilliten til systemet og til politikerne.

For å sitere Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal: «Regjeringen har ideologiske skylapper». Regjeringa ønsker å presse saken om «fritt skolevalg» gjennom – uten utredning og uten noen god begrunnelse. De vil ikke avvente en rapport som er under utarbeidelse i Oslo kommune, hvor det sees på virkningene av fritt skolevalg. Kanskje er regjeringen redd for konklusjonene i rapporten?
Professor Cecilie Rønning Haugen ved NTNU har forsket på Oslo-skolen og konsekvensene av karakterbasert inntak. De funn hun har gjort, viser at «fritt skolevalg» øker ulikhetene mellom skolene, noe som igjen forsterker etnisk og sosial segregering.

KrF er politisk uenig med sine regjeringspartnere i denne saken, men partiet presses til å støtte saken, som dermed vil være sikret flertall på Stortinget. Denne saken føyer seg inn i rekken av saker der partiet stemmer mot sin egen politikk, dessverre. I Utdanningsforbundet er vi kjent med at lokale KrF-politikere i Aust-Agder arbeider for å påvirke i retning av et annet vedtak i denne saken. Det arbeides med et kompromissforslag hvor inntaket til Vg1 baserer seg på nærskoleprinsippet, mens inntak på Vg2 og Vg3 baserer seg på karakterer. Skulle dette arbeidet lykkes, så vil det være en kompromissløsning som er bedre enn det regjeringen legger opp til.
Utdanningsforbundet vil komme med følgende oppfordring: La fylkeskommunene selv velge inntaksordning. Ingen inntaksordninger er perfekte, men det er lokalpolitikerne som best vet hva som er den beste ordningen for sin fylkeskommune.

Ottar Stordal

Utdanningsforbundet Agder

Fylkesleder

Les hele saken med abonnement