I Avisen Agder (27. november 2023) kan en lese at Senterpartiets helsepolitiske talsperson peker på viktigheten av nærhet til akuttkirurgisk tilbud og at sykehusledelsen bare må få på plass tilbudet i Flekkefjord, i tråd med Stortingets vedtak i 2017. Det synes som vedkommende mener det er en enkel sak å reetablere et forsvarlig kirurgitilbud i Flekkefjord, på linje med flere andre politikere.
Mitt inntrykk er at flere politikere ikke tar inn over seg de reelle rekrutteringsutfordringene flere sykehus sliter med. Det synes nærmest som at når det er fattet politiske vedtak en gang, så er alt såre vel. Da er det bare å iverksette, enkelt og greit.
Sykehuset i Flekkefjord, igjen
Jeg lurer på om politikere og lokale aktører som kjemper for akuttkirurgitilbudet i Flekkefjord ser for seg en løsning hvor vikarbyrå kan overta ansvaret for reetablering av tilbudet. Jeg oppfatter at antallet tilstander som krever akuttkirurgi, og spesielt tilstander som krever kirurgi for å redde pasientens liv, er relativt sjeldne i en befolkning på størrelse med Lister-regionen.
Det synes som kampen står i hovedsak omkring akuttkirurgien og traumetilbudet. Dersom generellkirurgene kun skulle ta seg av pasienter med akuttkirurgiske tilstander og traumer, ville det etter hva jeg kan forstå, blitt veldig mye venting og lediggang for vakthavende kirurg. Leder for Lister Næringsforening viser til Debatten (24. november 2023) og synes å sammenligne situasjonen for sykehusene i deler av Nordland med situasjonen for sykehuset i Flekkefjord. Jeg har forståelse for bekymringene som befolkningen i Lofoten uttrykker med tanke på avstander og transporttid til alternative sykehus. For meg virket det ikke å være utfordringer med ledige stillinger ved Lofotsykehusene, tilsvarende utfordringene som er i Flekkefjord, for meg en vesentlig forskjell.
I Avisen Agder (25. november 2023) blir det ytret ønske om at Fredrik Solvang tar opp utfordringene ved sykehuset i Flekkefjord som tema i Debatten. Det kunne sånn sett vært interessant med tanke på å få belyst fakta omkring rekrutteringsutfordringene, hvilken akuttkirurgisk aktivitet det faktisk er snakk om, og ikke minst lokale forhold knyttet til avstander og transporttider til sykehusene i Kristiansand og Stavanger.
Noen tanker om sykehuset i Flekkefjord
Jeg har i tidligere leserinnlegg pekt på at jeg oppfatter at antallet alvorlige traumer utgjør kun et fåtalls pasienter på årsbasis i Listerområdet. I forbindelse med traumer varsles luftambulanse på relativ lav terskel. I media kan en lese at pasienter med alvorlige traumer flys direkte til de større sykehusene med ressurser til å kunne ferdigbehandle pasienten. Flekkefjord og Lister-regionen ligger geografisk gunstig plassert i forhold til helikopterressurser, stasjonert i Arendal og Stavanger/Sola.
Dersom det hadde vært like enkelt å reetablere et faglig forsvarlig akuttkirurgitilbud som flere aktører synes å hevde, ville det vært oppsiktsvekkende om sykehusets ledelse unnlot å reetablere tilbudet. Jeg undres om de som kjemper for akuttkirurgitilbudet, mener det er uproblematisk at det er cirka 130 eller 170 kilometer fra Flekkefjord til nærmeste PCI tilbud, i henholdsvis Stavanger og Arendal.
Jeg har vanskelig for å se at fakkeltog, eventuell underskriftskampanje, kan hjelpe sykehusets ledelse å rekruttere kirurger med riktig kompetanse. (For meg blir det nesten som å håpe på hjelp fra julenissen.)
Helge Abrahamsen, Lyngdal, tidligere ansatt ved Sørlandet sykehus