I dag har vi en skole som går på sparebluss. Skolene får så små budsjetter at det så vidt er nok til lønninger, og knapt nok det. Det er politisk bestemt at bruk av lønnet overtid skal unngås. Det gjør at det blir brukt ufaglærte med lavere lønn som sparetiltak. Slik det er nå, vil heller en som kommer rett fra videregående bli satt inn som vikar i en undervisningstime, enn at kontaktlærer har sin egen klasse en time ekstra. Kan vi forvente at elevene får like bra læringsutbytte av dette? Er det slik det skal være i Lindesnesskolen fremover? Konsekvensen blir også gjerne at kontaktlærer må bruke tid på rydde opp i konflikter på et senere tidspunkt, og det igjen går ut over undervisningen.

Ved nedprioritert overtid blir det en bevisst handling fra politikerne å sette inn ufaglærte selv om klassens pedagoger er ledige. Dette for å spare penger. Konsekvensene dette kan medføre er et dårligere lærings- og klassemiljø. Tallene fra SSB 2022 viser at det da var 11.6 % ufaglærte undervisningstimer i Lindesnes kommune.

Politikerne i Lindesnes skal ha ros for at de bevilget 10 millioner til skolebøker. 10–20 år gamle bøker kunne da skiftes ut, og nye bøker kunne bli kjøpt inn til alle skolene i kommunen. Det ble nye bøker i norsk, matematikk og engelsk, men bøker i de andre fagene var det ikke råd til.

Nå trengs det nye engangsbøker på småskolen (1.-4. trinn) i de grunnleggende fagene: Norsk, matte og engelsk. Disse bøkene må kjøpes inn på nytt hvert år. Dette prioriteres ikke i budsjettet. Alternativet er (ulovlig) kopiering, løse ark, mindre skriving for hånd og mer bruk av skjerm–og ikke minst færre oppgaver for oss lærere å velge mellom.

Det trengs også å kjøpe inn lærebøker i de andre fagene. Nå går gjerne et klassesett på rundgang på trinnet, for eksempel i naturfag. Det skaper mer slitasje på hver enkelt bok og er tungvint.

I over et år har skolene i Lindesnes hatt innkjøpsstopp, og nå har det fortsatt med innkjøpskontroll som er nærmest like strengt som tidligere. Det har ført til at utstyr og materiell nå er brukt opp eller er mer slitt. Da må det en fornyelse til om ikke kvaliteten skal bli dårligere. Ønsker vi en skole med nedslitt utstyr og mange mangler?

Materiellet som vi lærerne bruker er det også blitt kuttet ned på. Mange av PC-ene er gamle og burde vært skiftet ut, batteritiden blir kortere og kortere og plutselig går de i svart. Før fikk vi planleggingsbøker der vi kunne planlegge undervisningen vår time for time. Det må vi nå kjøpe selv. Må lærerne snart kjøpe bøker til elevene også?

Som om dette ikke er nok, har det blitt kuttet ned på utflukter til elevene også. Stort sett er alt som ikke er lovbestemt tatt bort. Tidligere var det vanlig at hvert klassetrinn hadde minst en busstur til en aktivitet eller kulturell opplevelse. Nå prioriteres dette i svært liten grad. Dette går spesielt hardt ut over de som har lite fra før og de sosiale ulikhetene blir større.

Slike opplevelser er også viktig sosialt, da det skaper gode felles opplevelser som huskes lenge. Opplevelsene kan bidra til et godt klassemiljø og binde elevene tettere sammen. Hva vil dagens elever huske tilbake på når de blir voksne?

Hva er løsningen? Er det å spare enda mer? Skoleledelsen i dag bruker mesteparten av tiden til å kontrollere pengebruken. De har mindre tid enn tidligere til å lede skolen pedagogisk. Alt skal kontrolleres. Lærerne kan ikke kjøpe inn utstyr i kunst og håndverk eller kroppsøving uten at det skal godkjennes av skoleledelsen, og de må svare for dette for sine sjefer. Overtidsbruk av lærere blir ikke akseptert. Det må letes etter vikarer andre steder enn på skolen.

Penger som blir spart i skolen i dag går ut over elevens læring og miljøet i klassene. Det blir mer mobbing og færre vil gjennomføre videregående skole hvis de har for dårlige resultater i grunnskolen. Flere vil på sikt falle utenfor. Det er statistisk påvist, og vil bli dyrere for kommunen. Penger spart i oppvekstsektoren i dag vil sannsynligvis føre til høyere utgifter for kommunen senere. Skal kommunen lokke til seg nye innbyggere som vil betale skatt til kommunen, bør de også ha en god skole å reklamere med. Det samme gjelder for lærere. Hvis vi får et dårlig rykte i forhold til hvordan skolen drives, vil færre lærere ønske å jobbe i Lindesnes kommune, og vi vil få enda flere ufaglærte inn i lærerstillinger.

Et sted å starte ville være å gi de ni millionene tilbake til oppvekstsektoren som de gikk i overskudd på budsjettet på grunn av den harde innsparingen i kommunen. Dette selv om budsjettene var kuttet mye i utgangspunktet.

For klubben til Utdanningsforbundet Furulunden skole,

Erling Torvund, tillitsvalgt