En ordfører kommentere langs en frossen elv, med bekymring for båter og brygger som går i knas, og for vårt velbehag. Han viser empati for elva, og alt som blir knust. Stormer har vært før. Båter, brygger og hus har blitt knust, men det blir mildvær, og elva flyter igjen.

Båter og brygger kan erstattes, men ikke fjell. Hvor er empatien for naturen? Skal den sprenges i hjel? Blir den hørt?

Vi vil ikke ha «stykkevis og delt», vi vil ha stødig hei og fjell, og vi vil ta vare på skjærgårdsnaturen, og mennesker som bor der.

Naturen er ikke et «dødt fjell», den er levende, som en elv.

Tone Saanum

Hvor er empatien for naturen? Skal den sprenges i hjel? Blir den hørt?