Det er en nær sammenheng mellom driftsmåte og økonomi. Med andre ord er det driftsmåten som slår ut i lønnsbudsjettene. Og det er investeringsmåten som slår ut i kapitalbudsjettet.

Så derfor noen ord om ansattes medvirkning i driftsmåten og erfaringer rundt dyre og billige kommunale bygg. Jeg synes Tysvær kommune er den mest interessante å studere. Ordfører Martin Kleppe (Høyre) sier det slik i et intervju. «Her har det politiske miljøet gått sammen om å støtte et grunnleggende folkekrav, å få en god økonomi. I gode tider må vi husholdere også disponere pengene våre. At kommunens økonomi er relativt god, kan vi takke edruelige politikere for».

Ansattes medvirkning i innsparing

Når en skal spare i lønnsbudsjettet, er basisen de ansatte og organisasjonene. Det er jo de som utfører tjenestene. Og da må de ha frie tøyler og ikke hemmes av taushetspålegg fra ledelsen.

De må også få anledning til å besøke steder der det har vært gjennomført interessante omlegginger.

Innen omsorg vil jeg anbefale kontakt med Tysvær kommune hvor personalet ble engasjert i å finne fram til alternative ordninger for turnus, stillingsstørrelser og fleksibilitet. Og det i en åpen prosess. Her er det oppnådd stor fleksibilitet og nytenkning rundt rekruttering.

Dette er et strålende eksempel på at god økonomi handler om å bygge opp nedenfra. Lønnsomhet kan vanskelig kommanderes ovenfra. Trusler fører til sykemeldinger og mangel på motivasjon.

Skal det gjennomføres slik innsparing, må også sentrale politikere være villige til å besøke arbeidsplassen og der sette seg inn i forholdene. Først da tales det samme språk.

Dyre og billige kommunale bygg

Jeg ble for noen år siden av fylket bedt om å ha et innlegg på en landskonferanse i Harstad med temaet: «Hvorfor blir offentlige bygg så dyre?». Bakgrunnen var at jeg hadde interessert meg for dette, og selv under bygginga av Bjelland skole (Konsmohus) bevist at kommuner kan bygge billig, godt og uten overskridelser. På konferansen presenterte jeg opplegget på slutten av dagen, og om kvelden ble det full fyr, særlig fra kommuner som hadde satset på store og dyre bygg. Mitt innlegg var etter sigende egnet til å undergrave den faglige utviklingen (arkitektene/konsulentene) og fortjenestemulighetene innen bransjen (entreprenører). Prisforskjellene var enorme, for det samme. Og selve prosedyren likeså.

Etter dette har jeg forsøkt å følge litt med i utviklingen innen kommunale bygg, og jeg er ikke alene om det. Faktisk har lokalpolitikere enkelte steder skjønt at det er en logikk i det hele, nemlig at det er selve prosessen som fanger og gjør bygginga dyr og uoversiktlig.

Også her vil jeg vise til Tysvær kommune. Her kom de tidlig i gang med konkret planlegging i forhold til eldrebølgen og samhandlingsreformen (sykehjem).

Her bygde de i 2017 et sykehjem for 39 enheter, og satte sine betingelser. Ja, hold dere nå fast - det kom på 176 millioner. Forklaringa er enkel. Store betongbygg blir av mange årsaker svært dyre og prosessen vanskelig å håndtere, selv for en profesjonell byggeleder. De er også vanskelige å endre og tilpasse nye utfordringer. Og det verste er at en da får å gjøre med så mektige giganter at kommune ved konflikt har lite å stille opp med.

Jeg vet at kommunen må forholde seg til «eldrebølgen», men her må en komme ned på bakken og samarbeide med de som er i denne aldersgruppa og med personalet. De eldre utgjør en stor ressurs i form av kompetanse, deltakelse og ikke minst, – sunn fornuft.

Paul Sveinall