Verdivalg: En Drabantby til Kristiansand?

Hver gang en åpner lokalavisa føler jeg at jeg leser det samme. Et eller annet bilde av en lokalpolitiker dukker opp. Det er for så vidt samme hvem dette er, for budskapet er stort sett det samme.

«Enhver kommune må være foroverlent og fremtidsrettet i arealpolitikken om arbeidsplasser og inntekter skal sikres».

Dette er et tilfeldig valgt sitat fra avisa, og viser noe av selve poenget med innlegget jeg skriver. For hva betyr egentlig det å utvikle stadig nye næringsområder og byggefelt for Mandal by?

Selvsagt betyr dette forhåpentligvis flere inntekter, også flere bein å stå på. For politikernes del, vel å merke. Men samtidig betyr også en voksende befolkning at vi beveger oss i retning av et storbymiljø med de negative sidene dette gjerne medfører.

En annen problematikk i forhold til dette er konkurransen Mandal har både i øst og i vest med henhold til det å trekke til seg ny næring. Historisk sett så er Lyngdal veldig mye mer næringsvennlig. De har lange tradisjoner for å legge til rette for ny næring der borte. Og Kristiansand har alle fordeler når det kommer til infrastruktur, og kraften de har i å være størst på alle måter på Sørlandet.

Mandal faller på mange måter gjennom i forhold til disse to kommunene når det kommer til næring. Og hva sitter vi da igjen med? Er drømmen å bli enda en drabantby til Kristiansand?

Når man tar disse momentene med i betraktningen, er det kan hende fornuftig å sette seg ned og tenke grundig gjennom hvor man vil med Mandal. Vil vi som bor her være med på en utvikling mot at vi beveger oss i retning av å bli større, eller burde byens politikere heller søke å optimere Mandal som en sjarmerende småby?

Eller sagt med andre ord. Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten?

Dette kalles å ta et verdivalg.

Jeg føler at dette valget har forsvunnet et sted mellom Jåbekk sør, Sodevika og ikke minst det forventede forestående salget av Strømsvika til Kristiansand. Og når jeg først har rota meg ut på de kantene igjen, er det et par tanker jeg sitter igjen med med henhold til dette. Hvorfor man sprenger ut en del av Mandal for så å selge det videre til Kristiansand virker ganske uforståelig for meg. Og med et slikt salg faller vel mye av vitsen med hele Jåbekk sør også vekk?

Audun Steen