Jeg tenker ofte på at det er de samme stemmene jeg hører om og om igjen. Det er de samme stemmene som forklarer oss hvordan vi bør forstå utfordringer og til slutt forklarer oss løsningene. Jeg tror vi må slippe flere til.

Vi er mange som burde snakke høyere og tydeligere om de utfordringene vi ser i hverdagen vår og i lokalsamfunnet vårt. Det innebærer at vi lager en kultur for å tåle flere stemmer. At de ikke møtes med latterliggjøring, hets og at vi klarer å skille sak og person. Vi må tåle hverandres stemmer selv om de utfordrer og vi er uenige. Vi må ikke bare tåle det, vi må heie det fram! Vi må møte det med, «Takk, det var et perspektiv jeg ikke har tenkt så mye på!»

Det er som oftest et spørsmål om makt. Vil de med mest makt slippe til de med færre muligheter og innflytelse?

En verden der færre og færre stemmer blir synlige er en veldig farlig verden. Det er en verden der makt får vokse på få hender, der ekkokammer skaper virkeligheter vi ikke kan leve i og det er en verden der mennesker ikke blir hørt og sett.

Derfor ønsker jeg meg et nytt år med flere stemmer, jeg vil høre fra de vi ikke hører så mye fra. Jeg tror det finnes løsninger vi ikke ennå ha sett. Det er mange som bør og kan ytre seg; Ansatte i kommunen, snakk høyt om hva som skal til for å skape gode tjenester! Vi har fått mange nye innbyggere fra andre deler av verden, -snakk til meg om integrering og mangfold, barn og unge,- fortell meg om fremtidens skole. Kvinne, fortell meg om likestilling!

2024 skaper vi rom for flere stemmer! Godt nytt år.

Anne Grønsund, samfunnsdebattant