I «verdens rikeste land» må frivillige barn og unge ut med bøtter og spann for Buen. Debatten er dessverre ikke ny. Frivilligheten og kulturlivet har lenge opplevd at det å leie Buen kulturhus er dyrt. Flere har tidligere fryktet økonomiske baksmeller som man må stå personlig ansvarlig for om ikke balansen går opp. Vegringen gjør at man benytter seg av andre lokaler. Dette er ikke noe annet enn synd.
Var det tomme saler på Buen som var målet, eller å være nest-dyrest i fylket?
Nå ser vi igjen at barne- og ungdomsrådet (BU) skal bruke tid, penger og ressurser på å arrangere en konferanse for barn og unge. Frivilligheten gjennomsyrer prosjektet som en rød tråd, og er hele bakteppet for konferansen. Kudos!
Likevel må en stor andel av pengene, som kunne blitt brukt på en mer faglig, sosial eller pedagogisk måte, gå til Buen.
Russerevyen 2023 skapte i sin tid oppskrifter når det fremkom at Buen hadde tatt over halvparten av inntektene deres. Som kjent går overskuddet av revyen år etter år til kreftaksjonen. I skrivende stund pågår siste akt av russerevyen 2024, men en skal vel ikke se bort ifra at Buen krever sin del her, og både russen og kreftaksjonen har min største medfølelse i den frustrasjonen de skulle måtte føle på. Igjen.
En kan debattere lenge om alle ideelle og frivillige organisasjoner burde få fritak, eller om det kun skal gjelde enkelte – og hvorfor skal det eventuelt det? Tidligere ordfører Sagebakken mente i 2023 at «[d]ersom det skal endres, må det også være likebehandling med andre aktiviteter som bidrar til gode saker» og at det vil være utfordrende for kommunen å overføre mer midler med dagens økonomiske situasjon.
Uten å gå nærmere inn på en slik debatt, mener jeg det er helt kurant å gi eventuelle unntak eller reduserte leiepriser for BU og russen. Dette av den enkle grunn at frivillig engasjement blant barn og unge er noe som må bevares, oppmuntres og heies fram. Morgendagens generasjon må kjenne til, lære av og verdsette frivillighet, samarbeid, og det å gjøre noe større enn seg selv. En kan ikke ta slikt for gitt, og det kommer ikke av seg selv.
Misforstå meg rett – det er klart det koster penger å leie Buen, fordi de har økonomiske hensyn som skal gå opp, og det må bare erkjennes. Spørsmålet er jo om Buen må ha fortjeneste når kommunale organ som BU leier Buen for å oppfylle vedtatte mål, strategier og tiltak jevnfør kommuneplanen og mestringsplanen. Eller om de må ta stive priser og overskuddet fra russen når de eksempelvis i 2023 fikk 1300 besøkende og Storsalen ble fylt fem ganger. Tjener ikke kiosken nok penger til at man ender opp med en liten fortjeneste, samtidig som bidraget til Kreftforeningen ville kunne blitt doblet, omtrent?
Spørsmålet er jo om Buen må ha fortjeneste når kommunale organ som BU leier Buen for å oppfylle vedtatte mål, strategier og tiltak.
Leila I. Amouche fra Buen sier hun synes det er synd at BU synes prisene er høye. Jeg synes det er synd det ikke utvises forståelse eller vilje for endring. Riktignok er Buen en del av et større puslespill, og det er politikerne som har makten til å gjøre strukturelle endringer. De hadde muligheten under budsjettdebatten i 2022, hvor Frp fremmet et verbalforslag (kort utdrag) med to punkter:
«Det er viktig med en solid politisk forankring om hva Buen skal være, hvor listen skal legges, hvilke forventninger byens innbyggere, kulturaktører, organisasjoner o.l. skal møtes med.
Det utarbeides en kort- og langsiktig strategi for hele driften av Buen kulturhus som legges fram til politisk behandling i løpet av 2023.
Det utarbeides en økonomisk kalkyle for driften av Buen som samsvarer med Buen sin strategi.»
Bakgrunnen for dette var alle de ulike oppfatningene blant befolkningen om hva og hvem Buen er for og skal være for. En slik politisk behandling ville kunne sikret at en allerede i løpet av 2023 hadde kunnet gjennomgått strukturen til Buen, effektivisert, eller satt andre retningslinjer. Dessverre falt forslaget mot elleve stemmer fra Frp, seks fra H og én fra Ap. Hvorfor i all verden skal Buen ha en avtale med en matleverandør som hindrer leietakere å finne rimeligere alternativer til anledningen selv? Merbyråkrati i praksis, spør du meg.
Vi trenger politikerne på banen, for alternativet er at betingelsene innenfor rammen for bruken av Buen overlates til de som jobber der, og det nytter åpenbart ikke. Man trenger ikke å se lenger enn til hvordan administrasjonen behandlet ungdomsklubbsaken. En kan kanskje folde hendene for små endringer med den nye kultursjefen?
Jeg stemmer for reell og forutsigbar endring, hvor det politiske landskapet finner sammen og lar kommunestyret behandler en strategi som kan sikre strukturelle endringer og bedre vilkår for alle.
Spesielt den unge frivilligheten.
Johan Holmesland,
2. nestleder i Oslo FpU og holmesokning