Kjære kommunestyremedlem,
Du står nå overfor et stort og viktig valg. I den forbindelse vil jeg minne om at resultatet av dette valget ikke bare vil føre til ødeleggelse av byens historiske og nåværende største aktivum, nemlig naturen og topografien, men også få betydning for hvordan du selv vil bli sett på i historiens lys.
Døyr fé
døyr frendar
døyr sjølv det same.
Men eg veit eitt
som aldri døyr
dom om daudan kvar.
Du har kanskje hørt dette før? Det er ikke usannsynlig. Det er nemlig den mest kjente strofen fra et av våre dikt fra norrøn tid. Ja, nå har du kanskje gjettet det, det er Håvamål. Navnet betyr rett og slett «Den høyes tale», og siden teksten ble til før kristendommen kom til landet, er det guden Odin som her taler til menneskene.
I alle de over hundre strofene er hensikten å gi menneskene gode råd for hvordan de skal oppføre seg. Denne strofen minner oss om at vi og alle rundt oss skal dø, men at ettermælet - dommen om oss - skal leve videre. Hvordan vil du at ditt ettermæle skal være? Vil du risikere å bli omtalt i historiebøkene som en som ikke lyttet til alle motargumentene og trumfet gjennom sitt – eller vil du bli sett på som det motsatte, en av dem som lyttet og kanskje til og med våget å ombestemme seg i siste øyeblikk?
Å sprenge ned Sodeviga løser ingen av Mandals problemer, verken økonomiske eller sosiale.
Godt valg både for deg personlig og for byen! La Sodeviga leve!
Karen Marie Hald