Jeg vet nok hva du gjør, herr redaktør!

Du vil engasjere og provosere. Det klarer du. Så da er du sikkert fornøyd?

Lederen tirsdag 19. mai gjør nettopp det. Jeg blir provosert og engasjert. Provosert av retorikken. Engasjert av temaet. Det var nok meningen. Temaet bør oppta noen og enhver. Et levende sentrum vil vi vel alle ha? Et sted å møtes, noe å gjøre. Sammen. Enda en lekeplass er kanskje ikke akkurat det byen trenger nå. Det kan jeg si meg enig i. Jeg er selv småbarnsmor og vet om mange andre måter å tilbringe tid med barna mine på enn å sitte i sentrum på en lekeplass for å kunne shoppe. Noe å samles rundt er det byen trenger. Om folk kommer til å dra seg opp av sofaen for en kunstnerisk installasjon er jeg vel litt i tvil om. Så ja. Engasjert er jeg. Well done!

Så kommer jeg til det som provoserer meg. Retorikken du bruker. Og HVEM du bruker. Barna våre. Og jeg mener ikke bare mine barn, men barna VÅRE. De er faktisk fremtiden til denne byen. Barn som blir glad i byen sin, tar vare på den og bruker den. At du fremstiller barn kun som skrikende, snørrete små mennesker med sand i skoene sier mer om deg enn om dem. Ta deg en tur og lek med dem i lekerommet i gamle banken. Kanskje de kan gi deg litt inspirasjon gjennom sin lekende væremåte og fantasifulle måte å møte verden på? De er den uskyldige part i dette og du bør si unnskyld. Det kan mange barn godt, da de lærer det tidlig. Av oss voksne som bestemmer hva normene i samfunnet er. At barn blir sett ned på av voksne som deg for eksempel. Er det det vi skal lære dem? Barna og ungdommen vår som forhåpentligvis leser lokalavisen? Barn er bedre enn oss voksne på mange vis. Jeg lever i troen på at vi blir litt bedre generasjon for generasjon. Hold deg for god til å bruke de minste for å understreke et poeng. Uansett hvor viktig du mener at det er.

Linn Høyland Larsen, mamma og daglig leder i barnehage

Les hele saken med abonnement