Lindesnes kommune har fått sin oppsynsmann. Og når det gjelder humor, vil jeg si vår oppsynsmann er like kjapp og morsom i replikkene som «Oppsynsmannen» fra NRK-serien – om ikke et hakk bedre. Vår oppsynsmann skapte god stemning på årsmøtet til Naturvernforbundet i Mandal. Og som ansatt naturforvalter, må mannen være et funn for kommunen. Og dere folkevalgte i utvalg bør absolutt lytte nøye til ham, før dere bestemmer nedbygging av naturen. Mannen var tidligere ansatt i Lyngdal kommune, og jeg vil si: Dokke – naboer – der vest, dokke veit troll´kje kå dokke he gåt glip a´. Heldigvis er det Lindesnes som nå har ressurspersonen – Lars Berg Holtan – blant sine ansatte. Naturforvalterens fagfelt er under teknisk sektor. Det er viktig at den noe anonymiserte Holtan blir lyttet til, når det gjelder saker folkevalgte i utvalg skal behandle og bestemme over.

At mannen har valgt å bosette seg midt i naturen og midt i kommunen – i Øyslebø; sier sitt. Og den som tror at Øyslebø er uberørt av naturinngrep, må tro om igjen. Både elva og skogen og markene rundt tettstedet vitner om inngrep.

Personlig kunne jeg lyttet til oppsynsmannen i timer, for vi fikk viktig informasjon om bevaring kontra rasering av natur – både verbalt og visuelt og lettfattelig, men allikevel svært informativt. Naturvernforvalteren fortalte om: «Gamle elgtråkk over Skinsnesheia som er radert ut og erstattet med veier og steinfyllinger til fordel for Mandalskrysset og kommers. Med det resultat at gammel skog og eldgamle trær – inneholdende biologisk mangfold – har blitt ofret.» Er det greit? Men nå er det for seint å foreta seg noe der. Videre fikk vi informasjon om: «Landebukta, med viktig ålegress som bolig for gytetorsk. Her er det planlagt hytteby – på påler!!» À la Venezia; tenkte jeg. Er det greit? Men der er det ikke for seint å ombestemme, for juletorsken vil vi hegne om. Tradisjon er viktig, og de fleste av oss vil gjerne gi videre det beste til kommende slekter.

Naturvernforvalteren fortsatte. Og vi ble informert om flere av oppgavene mannen arbeider med: Først og fremst å informere folkevalgte om viktigheten av «å verne». Videre fortalte Holtan om sine mange arbeidsoppgaver fra svartelistede til rødlistede arter – til planer om å trekke skoleungdom med i bevaringsarbeidet. En flott tanke å engasjere de unge, for det en arbeider med, får man et eierskap til. Og det en eier, vil en automatisk verne om. Så stor takk til oppsynsmannen for alt som er gjort; men vil jeg tro her er mye mer å gripe fatt i for å få alt på stell i kommunen vår.

Møtedeltakerne fikk en fyldig årsmelding: Og all ære til lagets nestor – Torbjørn Fredriksen – som i sin tid etablerte «Naturvernforbundet» i Mandal, og som i alle år siden har arbeidet målrettet og utrettelig for vern av natur. Og all ære til lokale ildsjeler og til fylkesvalgt, som arbeider for naturvern i det stille, enten det skjer i Furulunden; eller i bekkefar; eller i myrer; eller vern av fuglearter – eller det store arbeidet med å bevare skjærgården. For egen regning vil jeg tilføye: Dere stillfarne og trofaste lar dere sjelden se eller høre.

Hørt – derimot – blir vernere med plakater og kamprop. De bør ikke oppfattes som støyende aktivister som vil ha egen oppmerksomhet. De er viktige. For det er nødvendig å si ifra. Det har hele landet skjønt etter å ha sett «Oppsynsmannen» på TV. Og til alle folkevalgte: Følg godt med på hva vår lokale oppsynsmann har å si! For han gjør et viktig arbeid for kommende slekter.

Denne oppfordring fra en nyfrelst naturverner, som for tjuesju år siden kjørte fra Mandal til Holmestrand på fire timer – med innlagte pauser på naturskjønne Nørholmen og Østeholtheia; og som nybakt bestemor stoppet og plukket markblomster i veikanten til den førstefødende. Og det med bompenger? Det var ukjent.

Gulla Lind

Det er viktig at den noe anonymiserte Holtan blir lyttet til.