Da vi var barn, lekte vi «Vi går rett fram samme hva vi støter på». Det handlet om å holde stø kurs uansett hvilke hindringer vi støtte på. Det gikk ikke alltid like greit når vi gikk i bekken eller i kumøkk.

Vi føler at de partiene som stemte nei til meget fornuftige rekkefølgekrav som ble fremsatt av KrF, V, SV og MDG lekte den samme leken i avstemningen om regulering av Sodevika.

Vi har gjentatte ganger hørt fra «sprengningspolitikerne» at de virkelig tar folk og natur på alvor, og at de vil gjøre det de kan for at konsekvensene av dette tiltaket skal bli så små som mulig for oss i området.

Når deretter veldig gode forslag til nødvendige rekkefølgekrav blir tilnærmet unisont nedstemt av Ap, H, FrP og SP, er det noe som skurrer seriøst. Alle politikerne fikk disse forslagene mandag 12. juni, så det burde være tid nok til å gjøre nødvendige vurderinger av de fleste forslagene før avstemningen torsdag.

For å kunne håndheve regler for støyende arbeid ble det foreslått at dette skal begrenses til mandag-fredag kl. 07–19 og inntil 1,5 time mellom kl. 19.00-23.00. Lørdager og søndager samt bevegelige helligdager skulle det ikke være anleggsdrift. Denne tidspresiseringen sier altså et stort flertall nei til. God søndag og god påske sier nå vi!

Forslagene til rekkefølgebestemmelser gikk også på tydelighet når det gjelder støy/lydklasser og plassering av støyvoller på plankart, ved å følge grensene som er satt i områdeplanen. Ved å ikke ha strenge nok rammer for at støyvoll må etableres tidlig i anleggsfasen, risikere vi at avbøtende tiltak ikke er ferdig etablert i flere år etter at anleggsarbeidet har startet. Selvfølgelig forstår vi at en støyvoll må bygges av stedlige masser, men det at støyvollene må prioriteres før steineksport må være klinkende klart uttrykt i reguleringen.

Foreslåtte rekkefølgekrav handlet også om å etablere sikkerhetsberedskap for forurensning fra olje og sprengstoff for å sikre den nasjonale laksefjorden og fredningsområdet for gytende kysttorsk. Herunder også å ha kontroll på utfyllingsarbeider, mudring, utslipp av overvann som kan forurense området med partikler og miljøgifter. Flere andre rekkefølgekrav som omhandler naturen, ble også ignorert.

Det ble også foreslått at fylkesveien måtte utbedres i tråd med plan før sprengning kan starte. Ved å si nei til dette, sier man ja til at sprengning og utskipning inne på området kan starte før gang og sykkelvei og nødvendige forbedringer på kjørevei er gjennomført. Det er overhodet ikke greit for oss beboere i området.

Forslagene til rekkefølgekrav innbefattet også å sette en sluttdato for ferdigstilt område for sjørettet næring sju år etter at igangsettingstillatelse er gitt – med dagmulkt for tidsoverskridelse. Tiltakshaver har vel selv nevnt at de skal bli ferdige på seks år med å ta ut fire ganger så mye masse som er tatt ut i Strømsvika i løpet av en åtteårsperiode.

Hva i alle dager får dere «sprengningspolitikere» til å ikke sette krav til tiltakshavere som kan sikre rask og forutsigbar utvikling av den tomta dere tror skal gi Mandal en god fremtid på så raskt som mulig?

Hvis behovet for sjønære tomter er så prekært som det hevdes, må det da være i kommunens interesse at det presses på for å få tomten klar så raskt som mulig?

Vi har til gode å se at kommuneadministrasjonen har klart å etablere et avtaleverk som sikrer at tilstøtende arealer i Strømsvika blir ferdige i rimelig tid. Men plagene det steinbruddet gir oss i området fortsetter.

Som de fleste av oss har fått med seg, er avtalen og inntektene til kommunen i forbindelse med den utsprengningen veldig langt fra gullkantet for kommuneøkonomien.

Man kan jo lure på hvorfor en kommuneadministrasjon som har håndtert denne og andre avtaler så dårlig, skal kunne få det bedre til med en «uferdig forretningsplan» og så stor risiko som samarbeidet med B&G i Sodevika åpenlyst innebærer.

For Omland Bygdelag,

Gitte Garvik

Unni Wilhelmsen

Ståle Skuterud

Harald Jarl Kige

Svanhild Saure

Tor Birger Eskeland

Anne Britt Skilnand