Debattinnlegg
Vi ser alle fram til å vokse opp, bli eldre og få mulighet til å styre mer og mer over eget liv. Noen velger å konfirmere seg i kirken, mens andre velger å konfirmere seg humanistisk. Noen velger å satse på fotball, mens andre velger å spille dataspill. Friheten til å kunne ta egne, selvstendige valg økes gradvis med alderen, men av en eller annen grunn har fylkeskommunen bestemt at dette ikke gjelder ved valg av videregående skole.
Det er ingen tvil om at valg videregående skole er et av de største valgene man gjør i løpet av ungdomstiden. Man skal velge fag som vil ha stor betydning for videre utdanning, man skal få en ny klasse og et nytt miljø. Noen trives ikke i det lokale miljøet, mens andre ønsker å gå en linje de kun har ved en enkelt videregående skole. Det kan finnes mange gode grunner til at man ikke ønsker til å gå på den skolen som ligger nærmest sin egen bostedsadresse, og fylkespolitikerne burde ikke reise tvil ved én eneste én av dem.
Så påstår jeg heller ikke at fritt skolevalg er et ideelt system. Det er likevel det beste alternativet man har. Om man skal ta utgangspunkt i dagens nærskoleprinsipp som man har i Agder i dag, så ville det eksempelvis, i praksis blitt umulig for en elev fra Flekkefjord å kommet inn på studiespesialisering på KKG i Kristiansand. Hvordan en fylkespolitiker kan stå ovenfor denne eleven, som har jobbet knallhardt for å få gode karakterer, og si at vedkommende har fått en rettferdig behandling er for meg uforståelig.
Det eneste vi elever selv kan påvirke gjennom skoleløpet vårt, er egeninnsats. Med mindre foreldrene har råd og lyst til å flytte, får man ikke gjort noe med postnummeret. Karakterene har vi derimot en viss råderett over selv. Vi kan selv velge å jobbe hvor mye innsats vi ønsker å legge ned på skolebenken, og til tross for at alle ikke de samme forutsetningene til få eksakt de samme karakterene, så er det til syvende og sist egeninnsatsen vår som bestemmer om vi får gode nok karakterer til og komme inn på førstevalget vårt.
Fritt skolevalg er retten til å velge nærskolen, men også til å velge seg bort. På altfor mange skoler i Agder sitter det noen som ikke føler seg hjemme. De føler seg ikke nødvendigvis mobba, men vil prøve et nytt miljø, nye klassekamerater og en ny skole, og da er det fylkespolitikernes plikt å støtte de som tør å velge annerledes.
Med vennlig hilsen Johannes Strømberg, ungdommens fylkesordfører på Agder