Kallhovd oppfordret regionens politikere til å forklare hvorfor vi ønsker en kommunesammenslåing. Det gjør jeg gjerne. Hele samfunnet vårt er i utvikling og i endring — det gjelder også kommunesektoren. I 1963 fantes ikke Lindesnes kommune, men vi hadde kommunene Spangereid, Sør-Audnedal og Vigmostad. Så vidt meg bekjent var det ingen innbyggere som ønsket sammenslåing! De nevnte kommuner ble slått sammen ved tvang i 1964. Jeg vil tro det ergret mange. I etterpåklokskapens navn ser vi at det var fornuftig. Nå har det gått mer enn 50 år. Samfunnet er i stadig endring, kommunene får mange nye og tunge oppgaver og utviklingen er enorm på alle områder. Vi må evne å følge med. Vi kan ikke gå baklengs inn i fremtiden!

Som Fagforbundet vet, så har et stort flertall på Stortinget, inkludert Arbeiderpartiet stemt for en kommunereform. Det vedtaket er jeg enig i! Det er viktig å være i forkant av utviklingen og den går fort. Så lenge jeg har vært ordfører har jeg derfor vært krystallklar på at kommunesammenslåing er fornuftig. Som ordfører i en liten kommune var jeg også tydelig på det i valgkampen, jeg har alltid valgt å være klar og tydelig. Jeg mener det samme fortsatt! For meg er det faktisk viktigere at vi blir en del av en ny og slagkraftig kommune, enn HVEM vi slår oss sammen med.

De små kommunene er ikke robuste i forhold til økonomiske svingninger. Vi har mange små avdelinger få ansatte. En større kommune har større mulighet til å tåle svingninger. Det gjør at små kommnuner er sårbare om noen blir langtidssykemeldte eller finner seg annet arbeid. Vi får dermed ikke sterke nok fagmiljø. I en større kommune kan de ansatte i større grad jobbe med de fagområder som de har best innsikt i og mest interesse av. Vi er alle avhengige av kompetent arbeidskraft. Det er vanskeligere for små kommuner å rekruttere ansatte enn for store kommuner.

Alle bør være kjent med at vi står foran en stor demografisk endring. Vi får betydelig flere eldre og vi får færre innbyggere i arbeidsfør alder, men vi trenger flere varme hender og flere kloke hoder enn noen gang før! Vi trenger kompetanse på velferdsteknologi, slik at flere kan få sitt ønske oppfylt om å bo i eget hjem så lenge som mulig. Jeg kommer selv fra omsorgssektoren og ønsker virkelig at fremtidens eldre også skal bli møtt av gode tjenester og dyktige ansatte. Blant annet samhandlingsreformen gjør at kommunene får ansvar for brukere med et mye mer komplisert sykdomsbilde enn hva som var virkeligheten tidligere og de kommer raskere tilbake til hjemkommunene etter sykehusopphold.

For kommunene er utviklingsarbeid viktig, kanskje særlig næringsutvikling. Sammen står vi sterkere! Vi trenger gode næringsområder, vi trenger nyetableringer slik at vi får flere arbeidsplasser. Vi er avhengige av å være attraktive og få nye innbyggere. Det kommer ikke av seg selv! Det må man jobbe for.

Vi trenger også større kommuner for å stå sterkere og få gjennomslag i fylket og nasjonalt. Enten vi liker det eller ikke, det er ofte “kjøttvekta” som rår. For meg er det viktig å få gjennomslag for saker som betyr noe for mine innbyggere. Mitt ønske er alltid at de skal ha det så godt som overhode mulig.

Vi vet pr i dag at det kommer et nytt inntektssystem. Det er også sagt tydelig at det ikke vil være positivt for de små kommunene. Det er forståelig. Staten må yte mer midler til de kommunene som har svært stor befolkningsvekst og som trenger å bygge flere barnehager, skoler og omsorgssenter for å ivareta sine innbyggere, fremfor å subsidiere de små som velger å stå alene.

Jeg er utrolig heldig som får være ordfører i landets sydligste og flotteste kommune. Jeg er virkelig opptatt av mine innbyggeres ve og vel. Som politisk leder er det også mitt ansvar å være tydelig. Jeg er ikke i tvil om at det er smart å bli en del av en større kommune. Når var du sist på rådhuset? Det som er viktig er at de daglige tjenestene du er avhengig av finnes der du bor. Tror de fleste evner å reise noen kilometer de gangene de vil snakke med rådmannen, ordføreren eller snakke “face to face” med en saksbehandler. Vi har telefoner, pc'er – og snart har vi en ny firefelts E39, avstander blir ingen hindring.

Vi kommunepolitikere er heldige. I motsetning til kommunesammenslåingen i 1964, så blir vi nå tatt med på råd og har muligheten til å mene noe. Det tenker jeg er positivt. Vi kan ta retningsvalget og vi kan si ja eller nei til en større kommune. Jeg ønsker ikke å bli styrt fra hovedstaden, jeg ønsker at mine innbyggere skal få lov å bestemme hvilken retning de ønsker Lindesnes skal gå i.

Kallhovd og Fagforbundet; tror dere det hadde vært en fordel om Lindesnes nå i 2015 hadde bestått av kommunene Spangereid, Sør-Audnedal og Vigmostad? Ville de tre kommunene kunne gitt innbyggerne gode tjenester? Hvis dere mener at tvangssammenslåingen i 1964 faktisk var nødvendig og riktig, hva gjør at vi ikke 51 år senere skal tørre å ta grep for de neste 50 år?

Janne Fardal Kristoffersen (H)

Ordfører i Lindesnes kommune