Leserinnlegg

I rådmannens forslag til budsjett for 2023 ligger det inne et mulig salg av Tidemandgården og Høgtun. Begge forslag er fullstendig uakseptable, og må avvises. «Byen med de store kunstnere» selger ikke Adolph Tidemands barndomshjem, eller Marnardals tusenårssted.

Tidemandgården er en bygning med egenverdi, og med en beliggenhet inntil Andorsengården med Vest-Agder-museet som gjør det uomtvistelig nødvendig å bevare offentlig eierskap og kontroll. Disse byggene og institusjonene må sees i sammenheng.

Høgtun kultursenter. Foto: Elin Østraat

Mandal Historielag vil derfor insistere på fortsatt kommunalt eierskap, som i dag, med økt fokus på fellesskapets forpliktelse – og privilegium – å forvalte kulturarven. Det kan blant annet bli aktuelt å se på haven bak med tanke på fremtidig billedgalleri. Det er også viktig at både administrasjonen og politikerne følger opp sitt forvalteransvar for kulturarven ved å sette av tilstrekkelige midler hvert år til skikkelig ivaretakelse av bygningsmassen, og ikke utsette det hele til kostbare skippertak når forfallet blir påtrengende. Det kommunale budsjettet for 2023 er en gyllen anledning til å løfte bevissthetsnivået for den betydning kulturmangfoldet har for innbyggerne, det limet kultursektoren er for trivsel og aktivitet, for sosial samhandling og stedsidentitet. Da er slike møteplasser som Høgtun og Tidemandgården helt sentrale.

Lindesnes kommune har satt i gang arbeidet med å rullere Kulturmiljøplanen, og koordinere planene fra de tre tidligere kommunene. Dette er et svært viktig arbeid, og det er viktig at politikerne holder fokus på kommunens kulturelle arv. Det er dessuten viktig at man i lys av begrepet «Frivillighetens år» satser på – og legger godt til rette for – hele spekteret av lag og foreninger, og ikke går motsatt vei. Med dagens bevissthetsnivå rundt betydningen av den kulturelle arven må man ha lært av gårsdagens feil, og i dag foreta de riktige valg. Derfor er det utelukket for kommunen «å kvitte seg med» slike signalbygg som Høgtun og Tidemandgården. De er ikke i første rekke en utgiftspost, men et aktivum for det kulturelle livet i lokalmiljøet, en trivselsfaktor av økonomisk betydning, en del av det kulturelle mangfoldet for innbyggerne, og det kulturtilbudet vi ellers bruker for å tiltrekke nye innbyggere til denne flotte kommunen.

Mandal Historielag

v/Gustav Reiersen, sekretær