Tirsdag 30. april ble det avholdt et meget lærerikt og interessant møte angående bevaring og istandsetting av gamle bygninger.
Kunngjøringen i Lindesnes avis hadde følgende ordlyd:
Foredrag ved Else «Sprossa» Rønnevig i bystyresalen tirsdag 30. april kl. 18:00. «Gamle hus – pest eller fest» - representanter fra Mandalsfondet og fylkeskommunen blir med. Arrangør: Tradisjonshåndverkerforeningen for Mandal og omegn.
Det var mange fremmøtte, og Else holdt et folkelig og glimrende foredrag om emnet.
De som husker tilbake til 1970 og 80-tallet, kan ikke ha unngått å merke seg den «hetsen» hun ble utsatt for, både fra lokalbefolkningen og vernemyndighetene.
Men Else Rønnevig var sta og beviste gang på gang at istandsetting av gamle bygninger lot seg gjøre på en god måte, uten alt for stor grad av fornying. Og dette ble dokumentert med flotte bilder.
Senere har hun fått til et «samarbeid» med både fylkeskommunale- og statlige vernemyndigheter. Hun fikk faktisk til det som «alle» i sin tid dømte nord og ned.
Ja, det måtte faktisk en kvinne til, en kvinne som ikke var redd for å ha noen meninger!
Så kommer mitt spørsmål, Alf Erik: Hvorfor var det ingen folk fra byggesaksavdelingen og administrasjonen på dette møtet? Her hadde det vært muligheter for å hente litt glød og inspirasjon.
Slik jeg har oppfattet status i kommunen de siste årene, har bevaringsområdene vært nedprioritet i mange, mange år.
Selv enkle søknader blir ikke behandlet før de har vært på høring hos fylkeskommunen, på tross av at fylkeskommunens Veileder sier noe annet.
Møtet hadde jo vært en utmerket anledning til å vise seg fra gladsiden, og dele ut Mandal kommunes bevarings VEILEDER, som det sannsynligvis er noen kasser igjen av.
Sven Tallaksen