Den store debatten om Sodevika splitter, sårer, og setter retning. Mange ulike hensyn skal tas. Senterpartiet ønsker å ha klare og helhetlige tanker i vanskelige vurderinger.

Min far lærte meg at ved store valg eller utfordringer, så gjelder det å finne et ark, sette en strek på midten, og skrive «FOR» på den ene siden og «MOT» på den andre siden. For meg har det vært to slike valg nylig. Selv om det ligger mange vurderinger bak, lagde jeg ikke et slikt ark til utfordringen om å bli politiker, men det er sikkert at siden med motargumenter hadde blitt lang. Sodevika-debatten er et enda større valg, og det er klart at denne krever et slikt ark.

Argumentene mot utbygging er mange og betydningsfulle. Her er naturinngrep med evige konsekvenser for vår vakre kystlinje, for mennesker som bor og ferierer i nærheten, og ikke minst for dem som rammes hardest ved å ikke kunne bo på sine kjære hjemsted lenger. Jeg har gått mange runder på hvordan jeg selv ville taklet dette som tross alt ikke rammer meg direkte. I tillegg er det en risiko at vi ikke kjenner fremtiden, politiske føringer, havvindsatsing, og videre utvikling blant annet av næring. Et moment som gjør saken ekstra krevende for SP, er at vi er et parti som kjemper for å ta vare på naturen, gi trygghet for småbruk, og stoppe opp og reflektere rundt hva dette sier om vår vilje til å sette økonomisk utvikling foran bevaring av lokalmiljø og sårbar natur.

Vi vet at kommunen har store underskudd i dag. Velferd og skole er blant sektorene som sliter. Vi vet at det kommer en eldrebølge, og at det er lite som tyder på at vi med dagens inntekts- og kostnadsnivå skal klare å komme i økonomisk balanse. Så vi vet ikke med sikkerhet hvordan fremtiden blir. FOR-siden blir derfor en vurdering av hva vi tror utbygging av Sodevika vil føre til av utvikling, inntekter, og muligheter. Dette må bygges på så gode faktagrunnlag som mulig, og her er det gjort gode utredninger. Det er viktig at kommunens behov for økt verdiskapning må møtes med løsninger som har lavest mulig negativ påvirkning. Dette er en plassering av næringsområde som vil bli minst synlig, og føre til lavt tap av brukbar jord.

På kort sikt er de negative konsekvensene større enn de positive. Argumentene for utbygging er i stor grad basert på helhetlige og langsiktige tanker om fremtiden. I alle prosjekter må en kalkulert risiko legges til grunn. Ofte er denne en beregning av sannsynlighet og konsekvens. Min største frykt i denne vurderingen, er at vi ender opp med et stort og øde steinkrater. Konsekvensene av dette ville vært fryktelige. Heldigvis er sannsynligheten liten for at dette skal skje. Det er redegjort for tidligere, og vi mener det er store muligheter for alternativ bruk av området dersom det, mot formodning, ikke skulle bli noe havvindsatsing.

Utbyggingen er ikke et ønske for få, det er et stort behov for mange. Vi trenger noe som kan øke kommunens inntekter, og skape arbeidsplasser for mennesker med ulike utdanningstyper og -nivå. Jeg savner gode alternativer. Jeg har et stort ønske om å forstå ulike behov, momenter, og konsekvenser. At saken ikke rammer meg, er en sannhet med modifikasjoner. Det vil bli tøft å se folk i øynene i en sak som splitter kommunen og partier. Som politikere har vi et ansvar for å tenke langsiktig og helhetlig, og vurdere ulike hensyn opp mot hverandre, også i vanskelige avgjørelser.

Derfor trenger vi en ordfører for hele kommunen, som kan få kontroll på økonomien, og som setter tæring etter næring. Det innebærer også å benytte seg av nye muligheter for næring.

Astrid Kolstad Varhaug, ordførerkandidat for Senterpartiet