Debattinnlegg
Eiendomsskatten er usosial, rammer skjevt og tar ikke hensyn til husholdningens inntekt, gjeld eller betalingsevne. Lindesnes Frp ønsker å redusere og på sikt fjerne eiendomsskatt på folks hus og hjem. Folk investerer i bolig og hytter av hensyn til egen families velferd. Derfor bør ikke boliger ses på som skatteobjekter på lik linje med andre investeringer.
Maksimal eiendomsskattesats er vedtatt redusert fra syv til fire promille fra 2020. Verdsettelsen skal ikke kunne være høyere enn 70 prosent av markedsverdi. I Jeløya-plattformen ble det en enighet om å redusere promillen til fire, noe som ble fulgt opp i statsbudsjettet for 2021.
Alf Erik Andersen
Lindesnes Frp
Kommunen har gjennom flere år vært kjent med stortingsflertallets ønske om å redusere eiendomsskatten, likevel har flere kommuner gjort for små grep for å redusere eller fjerne den. Den kommunale takseringen gjør det mulig å omgå nedtrekk i promillesatsen, noe som er utnyttet på et uakseptabelt vis.
De fleste innbyggere som har vanlig inntekt, skal kunne eie egen bolig. Hele åtte av ti nordmenn bor i hjem som husholdningen eier selv, noe som er verdifullt for både individ og fellesskap. Det skaper trygghet og uavhengighet for enkeltmennesket – og verdien av dette er stor for samfunnet. Det at flest mulig eier egen bolig, er et godt velferdsbarometer.
Eiendomsskatten bør reduseres og på sikt fjernes fordi den skiller seg fra annen skatt. Den er ikke knyttet til inntekt, formue eller belåningsgrad og har ingen sammenheng med betalingsevnen.
Den er dårlig egnet til å utjevne forskjeller og rammer vanlige folk og familier, og særlig de med lav inntekt.
I Norge er det høy skattemoral, og det er stor oppslutning rundt spleiselaget som velferdssamfunnet er bygget på. Men folks oppslutning er avhengig av at skattesystemet oppleves som rettferdig, særlig der det handler om folks hjem.
Eiendomsskatten er en liten inntekt for kommunen, men den utgjør mye for en vanlig husstand eller hytteeier. Inntektene fra hus og hytter utgjør i 2023 om lag 67,8 million av et budsjett på over 1,7 milliarder! Det utgjør under 4 prosent i Lindesnes kommune.
Senter for økonomisk forskning sine analyser indikerer at i 2020 var effektiviseringspotensialet for landet som helhet rundt 20 prosent innenfor sektorene barnehage, grunnskole og omsorgstjenestene. Effektivitet og omstilling gir gjerne resultater på sikt, men ut ifra tallene er det en liten omstilling som skal til for å tjene inn det kommunene vil tape ved å fjerne eiendomsskatten.
Eiendomsskattebehovet dreier seg, etter Lindesnes Frp sin oppfatning, om dårlig økonomisk og administrativ styring, ikke om dårlig økonomi. Det er en feil påstand at eiendomsskatten er nødvendig for å drifte primærtjenestene i en kommune. Tjenestene har innbyggerne allerede betalt for gjennom høy skatt på inntekt. Kommunen mottar også penger fra staten. I tillegg betaler innbyggerne selvkost på nesten alle tjenester utenom skole og helsestasjon. Det er gebyrer hos legen, i barnehagen, for byggesøknader, vann og renovasjon. Dersom man havner på sykehjem, betaler man hele 85 prosent av månedslønnen.
Kommuneøkonomien har blitt styrket siden regjeringen Solberg overtok styringen av Kommunaldepartementet i 2013. Eiendomsskatten har dermed økt i oppgangstider, ikke i nedgangstider.
ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Per 10. mars 2023 er det registrert 16 kommuner i ROBEK.
SSBs KOSTRA tall viser at norske kommuners økonomi er vesentlig styrket de siste årene. Norske kommuners disposisjonsfond er for eksempel tredoblet fra 27 milliarder kroner i 2015 til 82 milliarder kroner i 2022. Denne markante styrkingen har foregått over flere år, hovedsakelig mens Fremskrittspartiet og Høyre satt i regjering. Samtidig har kommunene i denne perioden hatt stabilt store overskudd på mellom 9 og 23 milliarder kroner.
Fellesnevnere for tallene er at eiendomsskatten ikke er nødvendig for kommunene. Overskuddene trenger ikke være over 1,75 prosent i mange år på rad, og omstillingsevnen bør være mer interessant for kommunen enn skatteinnkrevingen.
Det er ingen eksempler på at eiendomsskatten fungerer for å regulere boligprisene. Eiendomsskatten gjør boliger og utleieboliger dyrere, ikke billigere. Mer skatt gir heller ikke flere boliger. Det er flere boliger som må til for å få bukt med unaturlig høye priser i boligmarkedet, ikke høyere skatt.
Alf Erik Andersen