Jeg har stor respekt for at dere lokalpolitikere jobber for å skaffe nye arbeidsplasser til kommunen, men i den pågående debatten om Sodevika-planen virker det som mange av dere tar for lett på konsekvensene av en utbygging i forhold til både naturmiljø og folkehelse.
Jeg bor selv i Mandal og har i nærmere førti år av mitt yrkesliv jobbet med bruk og bevaring av natur, fra fjord til fjell i Agder. Jeg har sett – ikke minst gjennom de siste 20-30 år – hvordan naturtapet i landsdelen stadig øker. Dessverre er det økende naturtapet en internasjonal trend som har fått alarm- klokkene til å ringe, sist gjennom FNs nylig vedtatte naturavtale (Montreal-avtalen). Denne avtalen løfter natur opp på samme nivå som klima og forplikter bl.a. Norge til å ta sterkere grep for å bremse naturtapet. I Norge er nedbygging av areal basert på kommunale utbyggingsvedtak pekt på som den viktigste årsaken til tapet av artenes leveområder. Det bør derfor ikke overraske om en del gamle utbyggingsplaner nå må revurderes for å bremse naturtapet. Dette gjelder ikke minst i forhold til strandområdene. Vi ser det eksempelvis på fastlandssiden fra Mandal sentrum og østover. Store arealer er allerede nedsprengt til næringsformål, og det er nå viktig å kunne bevare det lille som fortsatt er intakt på denne siden av byen.
Det er et grunnleggende prinsipp i arealplanleggingen at utbygging og inngrep i størst mulig grad bør begrenses til natur- og landskapstyper som vi har mye av. Sodevika-planen omfatter et nær uberørt strandområde nær Mandal by med en naturtype som vi altså har relativt lite igjen av. En stor del av skogen her består av frodig edellauvskog, dels med grovvokst eik, kristtorn og en rik undervegetasjon. De ytre og høyereliggende partiene har naturskog dominert av furu og blandingsskog. Dette nær urørte naturmiljøet grenser også mot et verdifullt jordbruks- og kulturlandskap som vil gå tapt ved en utbygging. Denne forutsetter massive landskapsinngrep, bl av et 380 meter langt kaianlegg og nedsprenging av fjell til et enormt krater hvor milliontalls kubikkmeter med steinmasse skal tas ut. Jeg var til stede under befaringen i mars der Sodevika-planen ble nærmere presentert. Mitt inntrykk etter dette er at inngrepene som planlegges her vil være helt uakseptable i forhold til områdets klare miljøverdier.
I tillegg til selve naturtapet ved en utbygging kommer miljøbelastningen knyttet til sprengningsaktivitet over mange år (minimum 5-6 år antydes), samt ytterligere støy og støv fra knusing og utskiping av steinmasse. Selv med planens forslag til avbøtende tiltak vil konsekvensene være svært belastende for bomiljøet og rekreasjonsverdiene i et stort område nær Mandal by. Tapet av byens ry som feriedestinasjon og et attraktivt bosted kan også vise seg å bli en høy pris å betale. I tillegg kommer betydelig økonomisk risiko ved å legge utbyggingen i hendene på et enkeltfirma, uten kommunale garantier. Hva vil Lindesnes kommune gjøre dersom dette firmaet skulle gå konkurs pga endrede markedsforhold i anleggsperioden? Vil kommunen ha økonomi til å fortsette anleggsarbeidet og erstatte skadelidende grunneiere ved et delvis nedsprengt steinkrater? Dette er gambling på høyt nivå!
Jeg oppfordrer dere lokalpolitikere til å finne mindre miljøødeleggende måter å skape nye arbeidsplasser i kommunen på. Kommunen vil med stor sannsynlighet kunne bli med på havvindsatsing i en eller annen form uten denne massive ødeleggelsen, for her fins allerede planerte arealer både i og utenfor kommunen. Jeg ser for øvrig et betydelig potensiale for videre satsing på reiselivet i Lindesnes, som en av landsdelens mest naturskjønne kommuner. Men da er det viktig at dere politikere ikke skusler bort kommunens arvesølv – slik som naturverdiene i Sodevika og skjærgården utenfor.
Carl Erik Kilander
Jeg oppfordrer dere lokalpolitikere til å finne mindre miljøødeleggende måter å skape nye arbeidsplasser i kommunen på.