Har du også en stadig tilbakevendende drøm om meningsfulle dager, et godt liv, et velfungerende lokalsamfunn og trivelige omgivelser? Det er tid for realitetsorientering.

Sodevika og andre store gjennomførte/påregnelige terrenginngrep i Lindesnes kommune i vår nære tid kan innebære omdisponering av i sum nær en prosent av Norges areal av varmekjære rike skoger. Vi snakker om våre ærverdige og artsrike eikeskoger. Ei eik kan bli 1000 år og huse 1500 arter, hvorav mange står i fare for å forsvinne. Vi som bor og virker nær kysten her sør, er delaktige i forvaltningen av dette nær 150 km lange og drøyt 10 km smale (og i norsk perspektiv lille) særegne ‘naturbeltet’ – Norges eikeskogsone – som er begrenset til lavereliggende områder mellom Åna-Sira og Grimstad. Hvis de andre eikeskogkommunene gjør som oss, kan vi som følge av veibygging og industriutvikling, bidra til historiske tap av til sammen ca. fem prosent av Norges ‘edleste’ skoger i løpet av få år.

Vi trenger arbeidsplasser, sier du. Sodevika har gitt livsviktig grunnlag for flere familier i 4000 år. Dersom området blir nedsprengt, vil det verken produsere naturbasert mat eller biologisk mangfold. Hva da om 50 eller 100 år? Vi vet at ødeleggelse av natur og tap av ville dyr og naturplanter mv. går raskere enn noen gang i menneskets historie. Vi har ifølge FN forandret 75 % av klodens overflate. FNs naturpanel sier at endringer i bruk av jord og land er en av de største truslene mot naturmangfoldet. I tillegg kommer at tap av naturmangfold svekker jordas evne til å motvirke pågående uheldige klimaendringer.

Det norske Stortinget bestemte i vedtak av loven om forvaltning av naturens mangfold i 2009 at naturen skal … tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå, og i fremtiden …Norges regjering forpliktet oss internasjonalt til å følge FNs 17 bærekraftmål da de kom i 2015. Etter tiltredelsen til Naturavtalen fra Montreal i fjor, skal vi innen 2030 – syv år fra nå - sikre bevaring av 30 % av ulike natursystemer og restaurere 30 % av skadet natur. Dette kan i praksis innebære for eksempel mer enn dobling av skogvernet, og at naturareal som ødelegges må erstattes av areal med lignende kvaliteter.

Vi vil omdisponere Sodevika for å dempe klimautfordringen sier du, og sikre strøm til hjem og industri. Hva så, når leder av den regjeringsoppnevnte energikommisjonen sier havvindsatsingen bør settes på vent? Hva da, når Equinor utsetter videre utvikling av Trollvind? Hva ligger under, når Statkraft trolig ikke vil gå inn i konkurransen om å bygge havvind i Nordsjøen? ‘Tunge’ eksperter og aktører i ‘energi-Norge’ ytrer grunnleggende motforestillinger til regjeringens havvindpolitikk. Også utenlands vendes framstående ‘energiblikk’ i andre retninger. Hva er nøktern lærdom om havvinderfaringer, og realistiske vurderinger av havvindpotensialet, som vi kan bygge på i egen realitetsorientering, så vi kan ta kloke valg omkring bærekraftig arealbruk og industrivirksomhet i 50 og 100 års perspektiv?

Hva tenker vi omkring energi når verdens største krigsskip med 4500 personer om bord og fire propeller drevet av to atomreaktorer med ‘rekkevidde’ 25 år før drivstoffpåfyll, nylig passerte her ute?

Jeg hører: Vi har ikke tid å tenke mer nå! - Lider vi av klimapanikk og tyr til gammel tenkning og dårlige metoder? Er vi, under rådende usikkerhet om hva som er gode framtidsrettede helhetsløsninger, villig til å påføre naturen en historisk industrialisering, og med det forsterke den nedadgående trenden for det biologiske mangfoldet vi er glad i, og avhengig av? Er vi villig til å satse med høy risiko på noe som kan være et ‘vindslott’ – en i prinsippet omskiftelig ressurs med usikker verdi både energistabilitetsmessig og bedriftsøkonomisk?

Hvilke individuelle og samfunnsmessige verdier basert på historiekunnskap og vurderinger i bærekraftperspektiv, kan styrkes av et ja til foreliggende detaljplan Sodevika? - Det jeg vet om konsekvensene pluss fravær av overbevisning om samfunnsmessig og bedriftsøkonomisk bærekraft i nedsprengingen og forespeilet etterbruk, gjør meg svar skyldig. Sodevikaplanen passer, etter et forsøk på realitetsorientering, ikke inn i min samfunnsdrøm der bærekraftige virksomheter og meningsfullt virke anno 2023 og 2073 er sentralt i søkeren.

Og om du vurderer å stemme ja, hva er planen din for å erstatte naturtapet?

Har du ikke en slik plan? Vennligst, gå tilbake til start!

Bjørn Vikøyr, økolog, MDG-lista