Debattinnlegg

Kraftselskapene kan tilby næringsliv uten industrikraftavtaler langsiktige avtaler til en forutsigbar pris som begge parter kan leve med. Forutsetningen er at myndighetene raskt innfører det samme skatteunntaket som gjelder for større industribedrifter.

De siste dagene har næringsdrivende uten industrikraftavtale i vår region måttet betale over 10 kroner per KWh for strøm, avgifter og nett. Dette er ikke til å leve med for næringslivet over tid. Det finnes ikke én enkel og grei løsning på krisen vi nå står i, men bedre fastprisavtaler for bedrifter vil være ett viktig virkemiddel som regjeringen nå må få på plass så fort som mulig.

Mange har meninger om årsakene til den ekstremsituasjonen vi har akkurat nå. Det kan man ha en konstruktiv debatt om, for å dra lærdommer til veien videre. Samtidig er disse diskusjonene til liten nytte for de bedriftslederne rundt omkring på Agder som nå har sett strømkostnadene gå i taket, og som bekymrer seg for om de vil klare å holde hodet over vannet fremover.

Regjeringen har varslet at det vil komme en strømstøttepakke som også kan omfatte små og mellomstore virksomheter. Det er forståelig at det tar tid å utforme virkemidler som både er målrettede og oppfattes som rettferdige, men samtidig blør deler av næringslivet.

Mitt hovedanliggende er derfor å peke på hva som kan gjøres for at bedriftene igjen skal få kostnadene under kontroll.

Både myndigheter og kraftbransjen har vært opptatt av at fastprisavtaler er en måte sikre seg mot store prisvariasjoner. Tradisjonelt har det imidlertid ikke vært kultur for at små og mellomstore bedrifter har valgt denne «forsikringen», men på sikt bør dette bli mer vanlig.

Regjeringen har fremmet et forslag til utvidet mulighet til fastprisavtaler, og skal behandles av Stortinget i høst og etter planen iverksettes 1. januar 2023.

En mulig modell kan være at kraftselskapene tilbyr næringsliv uten industrikraftavtaler langsiktige avtaler til en forutsigbar pris som begge parter kan leve med. Forutsetningen er at myndighetene raskt innfører det samme skatteunntaket som tidligere kun har blitt gitt til større industribedrifter.

Agder Energi har tilgjengelige kraftressurser for å tilby slike avtaler. Men vi kan ikke gjøre det før de skattemessige endringene som ligger i forslaget er vedtatt. Jeg håper derfor regjeringen og Stortinget kan påskynde denne beslutningsprosessen slik at denne typen avtaler kan tilbys alt i høst. Slik jeg oppfatter det ønsker alle de større kraftselskapene sør i Norge, hvor prisene er høye, å bidra til at slike avtaler tilbys til næringslivet for å sikre økt forutsigbarhet.

På lang sikt er løsningen på dagens krise åpenbar: Vi må produsere mer kraft, forbedre distribusjonen, og samtidig bruke kraften vi allerede har mer effektivt.

Dette er også det entydige signalet fra Regjeringen, LO, NHO, og industrien. Det er jeg helhjertet enig i, men dessverre tar det for lang tid å utvikle ny fornybar kraft i Norge.

Hovedproblemet er tempoet i konsesjonsprosessen.

For å bygge ut en ny større installasjon på et vannkraftverk, kreves det en offentlig konsesjonsprosess som tar minst 6-7 år, og det er før vi kan sette spaden i jorden. Om ikke det løses er vi snart på den andre siden av 2030 før vi får et vesentlig bidrag av mer fornybar kraft i Norge.

I tillegg til å produsere mer, er det av vesentlig betydning at Norge samles til ett kraftrike, slik at de varierte meteorologiske forholdene i det lange landet vårt bidrar til bedre kraftbalanse mellom prisområdene. Derfor bør regjeringen prioritere en dialog med Statnett om hvordan forbedringen av kraftnettet mellom Sør- Midt – og Nord-Norge kan fremskyndes.

Det som i alle fall er sikkert, er at bedriftene i landsdelen ikke kan vente på tiltak som hjelper. Bedre tilgang til fastprisavtaler som gir forutsigbare kostnader, vil være et viktig grep som regjeringen raskt kan bidra til. Den muligheten håper jeg de griper begjærlig.

Konsernsjef Steffen Syvertsen i Agder Energi