Debattinnlegg

Det koster å drive skole i Norge. Lindesnes kommune har det siste året vist til et stort underskudd, og for en kommune som har satt inn beinharde sparetiltak i skolene, så ser ikke fremtiden så lys ut. Når man i tillegg skal verne samtlige skoler i kommunen, så kommer dette til å bli dyrt for Lindesnes kommune fremover. Selv om ikke lærere og ansatte har gått ut offentlig, så fortelles det om forskjellige sparetiltak som er innført i skolene i Lindesnes.

Hvorfor har ingen våget å ta opp skolestrukturen i Lindesnes? Er det virkelig slik at alle skoler skal bestå, selv om det er under 50 elever på en skole? I oppvekstdebatten den 26. oktober 2022 ble samtlige politikere stilt dette spørsmålet. Samtlige svarte ‘Ja’ på at alle skolene skulle bestå. På den politiske debatten i Øyslebø den 17. august 2023, svarte samtlige partier, utenom Høyre, et ‘Ja’ på at alle skolene skulle bestå¨. Høyres ordførerkandidat svarte at ‘sannsynligvis’ ville alle skolene bestå.

Ser vi i valgprogrammene til partiene, så er det ingen som vil rokke ved dagens skolestruktur, slik jeg leser de forskjellige partienes valgprogram. Høyre er det eneste partiet som har følgende i sitt valgprogram: Lindesnes kommune må ha en god og tilpasset skolestruktur med høy faglig kvalitet og god kompetanse hos lærere og ledere, slik at vi sikrer likeverdig tilbud til alle elevene.

Vi, som har jobbet i skolen i mange år, vet at det ikke alltid er like lett å rekruttere lærere til de mindre skolene og at lærerne har fagene som skolen trenger. Våre barn og ungdom er avhengige av dyktige, godt utdannede lærere, som både har faglig tyngde og er gode klasseledere. De fleste nyutdannede lærere søker seg til større skoler der det er et godt profesjonsfellesskap slik at de kan få den hjelpen og veiledningen de trenger fra andre kollegaer som underviser i de samme fagene som dem. På mindre skoler vil en lærer som oftest være den eneste som underviser i et fag.

Nå er ikke jeg en forkjemper for å legge ned skoler. Jeg er kun opptatt av at barn og ungdom i Lindesnes kommune skal ha et godt tilbud i årene som kommer. Dersom det går på bekostning av å måtte legge ned Laudal skole, så mener jeg det må være løsningen. Det er god nok plass til disse få elevene på Øyslebø skole i årene som kommer. Det blir selvfølgelig litt lengre vei å frakte disse elevene, men her snakker vi ikke om store avstander. Jeg mener ikke at det bør vurderes å legge ned Bjelland skole, da avstandene er for store for de barna for å skulle busses ned til Øyslebø. Når de så skal på ungdomsskolen, så må de jo uansett ned til Øyslebø. Men for de minste barna er dette, i utgangspunktet, en for lang strekning i de første årene på skolen.

Når vi hører om harde innsparingstiltak, innkjøpsstopp og ansettelsesstopp, så må noe gjøres. En skoleutredning i forhold til hele skolestrukturen i Lindesnes, samt hvilke tiltak som vil gi gevinst i det lange løp, bør settes i gang snarest.

Vi er ikke tjent med at det spares på vikarer og at det settes inn ufaglærte vikarer fordi det pedagogiske personalet (adjunkter og lektorer) ikke skal kunne ta vikartimer når de innehar en full stilling. Vi ønsker kvalitet i skolen. Vi er ikke tjent med at det er innført innkjøpsstopp i skolene i Lindesnes. Det er bare trist. Lærere skal ikke måtte bruke sine egne midler til det de trenger på skolen.

En skoleutredning bør settes i gang allerede i løpet av høsten. Utgiftene for å skulle engasjere et konsulentselskap til denne jobben er ganske høye, men det man sparer på å gjøre noe med skolestrukturen vil rettferdiggjøre denne utgiften.

Dette er blitt gjort i nabokommunen; Lyngdal. Selv om dette er noe som har pågått i flere år i Lyngdal, så er man på god vei til å finne en løsning på skolestrukturen i Lyngdal kommune. Det siste forslaget går på å bygge en stor barneskole som er sentrumsnær og legge ned 3, kanskje 4 barneskoler. I Lyngdal viser politikere og administrasjonen at de våger å tenke disse tankene for å skape en best mulig skole for barn og ungdom i Lyngdal.

Det er ingen forskning som viser at det er mer mobbing og dårligere resultater på nasjonale prøver på større skoler. Heller det motsatte. Det er en luksus, og det koster mye å skulle drifte skoler med 30–40 elever. En stor barneskole på 600–700 elever vil kanskje være litt stort for Lyngdal, men de våger i hvert fall å tenke disse tankene. En stor skole vil dra nytte av et godt profesjonsfellesskap blant det pedagogiske personalet, samt en større ledelsesressurs i form av at rektor/enhetsleder har flere medspillere rundt seg, slik at ikke rektor står alene om nesten alt, slik vi ser i både små og mellomstore skoler i dag. Det er en av grunnene til at det er få søkere til rektor stillingene.

I likhet med Lyngdal kommune, så er det på tide at politikere og administrasjonen i Lindesnes kommune også begynner å se på skolestrukturen i kommunen. Det haster å få en romsligere kommuneøkonomi, som ikke går ut over tilbudet til barn og ungdom i Lindesnes. Det bør sees på hele skolestrukturen i Lindesnes. Ikke bare tidligere Marnardal. Finnes det andre muligheter for innsparinger? Hva med å gjøre barne- og ungdomsskolen på Vigeland til en enhet? En enhetsleder og to avdelingsledere istedenfor to skoler med to enhetsledere, slik man gjorde i gamle Marnardal med Øyslebø og Heddeland oppvekstsenter?

Jeg mener ikke at det skal bygges en stor ungdomsskole i Mandal sentrum. Dagens ungdomsskoler bør bestå. Det er først og fremst barneskolene som må under lupen i en utredning. Det finnes sikkert flere muligheter her i forhold til Furulunden og Frøysland. Men det er først og fremst skolestrukturen nord i kommunen som det bør sees på.

Vi vil nok ikke merke følgene av en eventuell nedlegging av Laudal skole med en gang, men jeg er ikke i tvil om at i det lange løp, så vil det være penger å spare på dette, slik at vi i fremtiden både kan sette inn kvalifisert personale i alle timene, og lærerne slipper å bruke sine egne midler på å kjøpe det de trenger for å gjennomføre undervisningen.

Bjørn Hunt