Debattinnlegg
Jeg har på sidelinjen fulgt prosessen med å tilbakeføre Søgne og Songdalen til egne kommuner igjen, etter at de ble tvangssammenslått med Kristiansand. Maken til maktarroganse/maktdemonstrasjon som den bystyret i Kristiansand utviser, skal en lete lenge etter.
Bystyret vedtok å nekte en folkeavstemming, og erklærte enkelt at saken er opp og avgjort. Saken er død! "All makt i denne sal"! Bystyret består av et overveldende flertall av representanter fra "gamle Kristiansand", i forhold til Søgne/Songdalen, og får selvsagt flertall. Det de indirekte sier er at: "Nå er dere utkanter i storkommunen, og må bare føye dere etter vårt flertall". Folk i utkantene skal ikke høres, ser det ut til. Bare slike meninger og standpunkter burde kvalifisere til at Søgne/Songdalen tilbakeføres til egne kommuner. Hvordan ville et fremtidig samarbeid fungere innen storkommunen med slike holdninger? Heldigvis finnes det folk på regjeringshold som ser at noe er helt galt, og vil derfor gjennomføre en folkeavstemming/høring i de to berørte tidligere kommuner. Det er selvsagt at det må være et flertall der som er avgjørende for en deling.
Kristiansand kommune har jo storbyambisjoner, og kjemper hardt for dette målet. Men i urent trav!
Apropos storby, så minnes jeg tidligere, fargerike politimester i Kristiansand, salig Carl Mentz Rynning-Tønnesen, som uttalte følgende gullkorn: "Kristiansand er halvparten så stor, og dobbelt så dau som en middels amerikansk kirkegård".
Helge M. Bornøy, Mandal