Debattinnlegg
På begynnelsen av 1970-tallet ble det gjennomført en av de største og mest omdiskuterte omreguleringer i Mandal bys historie. På 1950-tallet la man vei ut i elva fra dagens «Mandalitten» til der hvor Tidemand bro treffer. Nå gikk man videre: veien ble lagt ut i elva frem til Nybrygga, slik vi har den i dag.
Samtidig rev man et par bygg og fikk ny vei fra ankeret i rundkjøringen og opp forbi Frelsesarmeen. Dermed hadde man fått trafikken vekk fra Tidemands plass, og redusert gjennomgangstrafikken via Støkkan og Gustav Vigelandsvei.
Det var forståelig at man ville ta et slikt grep ut fra reguleringshensyn, men for oss som bodde i Nygata var det mindre fordelaktig. Nygata var i min barndoms blindgate, uten noen som helst trafikk. Fridtjof Nansens vei ble forlenget rundt 1962, så da ble det et visst innslag av biler og mopeder, til Sava og Motorfabrikken. Og i 1973 ble det som tidligere var blindgate plutselig ringvei gjennom byen.
En hake ved det hele var «plastringen» av den nye veistubben opp forbi Frelsesarmeen: her ble det lagt god, gammeldags «kålrabistein», og det ble noe dyrt. På folkemunne fikk derfor Veistubben raskt navnet Golden Gate. Og da det viste seg at den nye promenaden langs elva holdt godt på overflatevann etter regnskyll, ble den promte døpt Watergate.
Dette var altså i 1973, vi kan derfor i år feire femtiårsjubileum! Og jubilanten har jammen holdt seg godt, i alle disse årene har karakteregenskapen ligget fast: hver gang det regner, eller snø og is smelter, ligger her store vanndammer som en utfordring for de gående. I de siste årene har vi heldigvis fått en rabatt mot veien som vi kan karre oss opp på, og slik passere dødvannet. Men det hadde da vært gøy om man ved neste asfaltering kunne få til en liten helling på dekket her, slik at vannet renner av?
Gustav Reiersen