Energi og klima

Anlegget på Bjerkheim, et konkret eksempel på vindkraft.

Dette anlegget har en årskapasitet på ca. 1 TWh, og energien er solgt til Facebook (Agder Energi ca. 8 TWh). Hoveddelen av eierkapitalen bak anlegget er tysk. Resultat: Norsk natur ødelegges, tysk kapital tjener penger og Facebook bygger anlegg med tilhørende arbeidsplasser i Europa. Er utbygging av Facebook og andre IT- giganter så viktig at naturen må ødelegges og dermed forringe vårt livsgrunnlag? Kraften blir subsidiert i 15 år (grønne sertifikater) av det norske folk over sin strømregning. Dvs. prinsipielt likt for en minstepensjonist som for en med millioninntekt. Dette systemet er stoppet nå, men dersom et anlegg kommer i drift før utgangen av 2021, så vil de vare i 15 år. Det er nok en medvirkende årsak til hastverk og utbygging av vindkraft nå.

Vannkraften vår er grunnlaget for vår industri, da spesielt vår kraftkrevende industri. Utenlandsk kapital var også da inne i bildet, men da var det ikke teknisk mulig å transportere kraften over lange avstander. Utbygging av kraft var da det samme som industri og arbeidsplasser her i landet.

Produksjonskostnadene for strøm er vesentlig lavere i Norge (utbygd vannkraft) enn i Europa, og det er en stor fordel for industrien her. Det er nok fristende for E-verk og kraftverkseiere å selge kraften ut av landet til en høy pris, men det kan koste oss dyrt. Våre industriarbeidsplasser, spesielt kraftkrevende industri, er avhengig av en stabil og rimelig kraft, og moderat kraftpris er også viktig for lønnsforhold i industrien. Hvem styrer vår kraft og kraftpriser? Norge har sagt ja til ACER, EU sitt energibyrå. Hva det kan innebære er usikkert, men at Stortinget har overført styringsmakt til EU sitt energibyrå er rimelig klart. Kan vi komme i samme situasjon som ved NAV historien? Avisene var fulle av kritikk over at NAV ikke hadde forstått det som sto i «teksten», men at et regelverk i EU kunne overstyre det Norske Storting ble forbigått i stillhet. Dersom det skjer med vannkraften vår, kan det bli kritisk for mange av våre arbeidsplasser.

Litt mer klima: Det er nå heftige diskusjoner om fordeling av fiskeressurser mellom store havgående - og mindre fartøyer (sjarker), spesielt i vår nordlige landsdel. Et mindre fartøy bruker normalt mindre drivstoff pr. kg. fisk enn et stort fartøy, altså slipper en sjark ut mindre CO2 pr. kg. fisk enn store havgående båter. Blir dette tatt hensyn til ved fordeling av kvoter? Sannsynligvis ikke. Klimaproblemet blir forbigått i stillhet her. Det er mye snakk om rødt kjøtt og klima. Disse drøvtyggerne våre slipper ut farlig klimagass i begge ender sies det. Hva om en sammenlignet klimaavtrykket for et lam som går på fjellbeite hele sommeren før det ender som fårikål til høsten, og fersk norsk oppdrettslaks levert i Kina? En må her ta med soya fra Brasil med frakt og press på regnskog, energibruk og transport her i landet, og flyfrakt til Kina. Det vil kunne bli et interessant regnestykke.

Arthur Berntsen

Les hele saken med abonnement