Vi må orientere riktig og ikke krølle det til i veivalget på siste etappe! Det er brukt cirka 80 MNOK i en omfattende kartleggings-/analyseprosess og forprosjektering som er gjennomført for å sikre bærekraftige helse og omsorgstjenester når antall eldre over 67 år mer enn dobler seg fram mot 2040. Denne store innsatsen hadde vært helt unødvendig om det bare var for å telle behov for utbygging av 72 nye omsorgsboliger og å finne tomt på Orelunden.

Helsehuset etableres for å bli et kraftsenter med helsetjenester rettet inn mot akuttmedisin, behandling, rehabilitering, aktiv forebygging og mestring.

Det skal inneholde følgende:

  • 48 korttidsplasser f or behandling og rehabilitering

  • Legevakt

  • Blodbank (spesialhelsetjenesten)

  • Ambulanse (spesialhelsetjenesten) Frisklivssentral, fysioterapi og ergoterapi, hjelpemidler og velferdsterapi)

  • Psykisk helsetjeneste (kommune- og spesialisthelsetjenesten)

  • Tildeling, utvikling og koordinering av helse- og omsorgstjenester

  • Sentralt i 1. etasje er det planlagt vestibyle, kjøkken og kafé/kantine, seremonirom, varemottak, møtesenter og møteplasser for frivillige lag og organisasjoner

  • Familiens hus (opsjon)

Økte kostnader som følge av prisstigning, lønnsvekst, etc. utgjør 220 MNOK. Reelt økt behov for låneopptak begrenser seg til cirka 50 MNOK som Lindesnes kommune selv må finansiere. Resten dekkes av tilskudd fra Sørlandets sykehus, fylke og stat.

Her er det viktig å holde tunga rett i munnen og skille mellom investeringskostnader og årlige kapitalkostnader (renter og avdrag). Legger en til grunn et generelt rentenivå på fem prosent fremover, vil lån til kommunen gjennom kommunalbanken ligge på et rentenivå på cirka tre prosent. Dette vil begrense seg til økt årlig renteutgift på 1,5 MNOK og en total årlig kapitalkostnad på mellom 2 og 3 MNOK, avhengig av nedskrivningstid. Det er den reelle årlige merkostnaden ved å vedta å bygge «hele pakka» nå!

Dersom vi ikke bygger nytt er det skissert et oppgraderingsbehov på dagens lokaler ved Mandal Sykehus, Alti og Spiggeren i størrelsesorden 85 MNOK de nærmeste ti årene.

I tillegg er det behov for å leie mer areal på Alti, og det vil også koste penger. Ved å bygge nytt kan man unngå 8–10 MNOK i årlige kostnader, avhengig av rentenivå og nedskrivingstid.

Slik lokalene er i dag risikerer Lindesnes på sikt å miste både legevakt og ambulansetjeneste.

Samling i moderne, effektive lokaliteter med gode arbeidsforhold vil utvilsomt gi bedre tjenester til brukere. Omsorgssentrene på Vigeland og i Marnardal inngår i en total plan og skal bestå og utvikles etter behov.

Det er lett å forstå at det er sterke reaksjoner og skepsis hos brukere og innbyggere når de opplever kapasitetsmangel på sykehjemsplasser samtidig med nedleggelse av en avdeling i Marnardal, og leie av plasser bl.a. i Birkenes. Dette er en følge av kortsiktige administrative- og politiske beslutninger, som ikke har tatt nok høyde for å dekke svingninger i behovet. Disse beslutningene ble gjort av et bredt flertall i bystyret, og det må vi alle lære av. For å komme ut av denne svært uheldige situasjonen, må det organiseres mer dynamisk og sørge for nok fleksibel kapasitet.

Vi vet alle sammen at «eldrebølgen» snart skyller over oss. Det kan bli svært kostbart for Lindesnes kommune å «være fattig» og ikke våge å satse i et langsiktig perspektiv i denne saken. Et nytt funksjonelt helsehus vil være et stort og viktig bidrag til at Lindesnes kommune i fremtiden kan gi god helsehjelp og et godt sted å bo for alle, også de eldre.

Jeg vil derfor oppfordre hele kommunestyret til å lytte til anbefalinger fra et samlet fagmiljø og stemme for å gå videre med «hele pakken»!

Rolv Sverre Møll,

kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet ut inneværende periode.