Jeg undres: I hvor stor grad blir våre folkevalgte skolert i «lovene og reglene», før de nyvalgte inntar bystyresalen? I min tid, som ansatt i det offentlige, var ovenfornevnte lover som Bibelen å regne. De måtte etterleves.
Min «Forvaltningsloven og Kommunene» er av årgang 1988 og utgitt av Kommuneforlaget A/S. Mye har skjedd siden den tid. Derfor jeg gikk på biblioteket i Buen for å høre om de hadde en nyere utgave. Det hadde de ikke, men den alltid like vennlige og hjelpsomme damen ved skranke slo opp på nett og fant loven og bestilte boken.
Men kunne bibliotekaren finne på nett, så kunne vel også jeg, tenkte jeg - og «slo opp». Og jeg fant:
«At du er inhabil innebærer at det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten din til upartiskhet. Som folkevalgt eller ansatt vil du være inhabil om du har tilknytning til en sak eller sakens partner, som er egnet til å skape tvil om du vil behandle saken på en objektiv og upartisk måte. Rettslige bestemmelser om habilitet er omtalt i Forvaltningsloven og kommuneloven.» Videre kan en lese: «Habilitet og gråsoner. Denne artikkelen er utarbeidet på drøftinger i Kommunesektorens etikkutvalgsmøte 17. september 2020.» Sitat slutt.
Min utgave av «Bibelen» fra 1988 er revidert. Ny utgave av Forvaltningsloven og kommunene er tilgjengelig, og jeg spør meg: I hvilken utstrekning leses den av «ansatte og folkevalgte» i dag - og i hvilken utstrekning tolkes og etterleves den?
Gulla Lind