Minneord
Trollene på Stangheia gråter. Mammaen deres, den lekne, fantasirike kunstneren Margit Midling, døde 11. august, 96 år gammel.
Margit hadde egentlig tusser og troll i tankene hele livet, fra hun som barn begynte å tegne med pinner i sanden på brosteinene på Malmø, med kritt på fortauene eller i kladdebøker. Senere kom fantasifulle bilder av trollene plassert i landskapet rundt hjembyen. Margit kunne se trollene overalt, også der hvor andre ikke så noe som helst. De var vennene hennes. I 2012 ble historien om trollene på Stangheia utgitt mellom to permer og senere var jeg så heldig å få samarbeide med henne om å få utgitt boka som lydbok på CD.
Bortsett fra et år i Trondheim og noen få, små, korte måneder i Oslo, bodde Margit i Mandal hele livet. I det store og det hele var hun selvlært, men hadde også kurs i regi av ABC-skolen for tegning og ved Statens Håndverks- og Industriskole i Oslo. Opp igjennom karrieren mottok hun også en rekke stipender. Hun var medlem av Norske billedkunstnere, NBK og Tegnerforbundet.
Første gang man kunne stifte bekjentskap med Margit i media, var da hun ble antatt på Statens Høstutstilling i 1952. Hun var da 26 år og nybakt mor. Arbeidet med etter hvert fire barn og familie, hytte og i familiebedriften gjorde at hun la malersakene på hylla, men engasjementet i lokalmiljøet la hun ikke til side. Hun talte varmt mot nedleggelsen av Mandal Sykehus, hun engasjerte seg i arbeidet for å få bygget en svømmehall, og senere for å få bygget et kulturhus og spesielt et galleri i hjembyen. Hennes engasjement i Mandal Kunstforening og samarbeid med Kulturskolen i Mandal har også satt dype, varige spor. Hun var gjerne lavmælt, men likevel tydelig i sine meninger. I en liten notis i Fædrelandsvennen noen dager uti januar 2001, ytret hun et nyttårsønske om at den videre raseringen av Gismerøya måtte stanses, at man måtte slutte å jakte på ærfugl og at rognhummer måtte fredes – Margit var engasjert på mange områder.
På begynnelsen av 80-tallet tok hun igjen penslene fatt. Det ble til en rekke utstillinger: separatutstillinger i 1981 og 2005, deltakelse på Sørlandsutstillingen flere ganger, på en rekke kollektivutstillinger rundt om i fylket samt på Mandal Kunstforenings sommer- og juleutstillinger på Risøbank år etter år. I 2013 stilte hun ut i Galleri Buen med lansering av bok, CD og mange barnehager på besøk. Flere innkjøp gjort av sentrale institusjoner og bedrifter ble det også.
Margit malte gjerne fantasifulle bilder inspirert av naturen og kysten rundt Mandal. Bildet hun fikk antatt ved Høstutstillingen, het for eksempel «Høstkveld 1951», malt fra kjøkkenvinduet hjemme. Hun likte gjerne å lage skisser i ruskevær, men bildene ble allikevel lyse og glade. Landskapsbilder fra innlandet laget hun sjelden – de ble alltid så mørke og dystre, sa hun. Mørke og dystre bilder passet ikke sammen med Margits muntre fantasi.
Den lune, tilsynelatende beskjedne gamle damen på Hollekleiva vil bli sterkt savnet av mange, ikke minst av trollene på Stangheia.
For Mandal Kunstforening, Morten Ericson