Av Jan Henrik Jensen

Underernæring, tvang og manglende kontroll av legemidler. Dette er noen av problemene på norske sykehjem. Sykepleier Svanhild Furre Johannessen jobber på Nærøy bo- og behandlingssenter, et sykehjem i Nord-Trøndelag. Hun har prøvd å fortelle sykehjemsledelsen om for lav bemanning og lav kompetanse. Det fører til hastverk og prioriteringer som får skadefølger. Ikke bare for henne, men også for pasientene. «Det vi ser, er at vi kun rekker over de helt grunnleggende behovene. Og på de travleste dagene, dessverre, så rekker vi jo ikke det en gang», forteller hun. På de travleste dagene har de ikke tid til å gi pasientene riktig stell, mat og drikke. De får ikke hjulpet pleietrengende eldre på do til rett tid. De får ikke gitt dem medisiner i tide. Og det skremmer meg.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkhol (Ap) har ansvar for politikken knyttet til sykehus, legemiddelområdet, kommunale helse- og omsorgstjenester, rus og psykisk helsevern, og folkehelsepolitikken. Men nå skal ansvaret for driften av helseforetakene overføres fra staten til kommunene. Det skaper sterke reaksjoner. Vi kan ikke ha verdens beste helsevesen, hvis det er umulig å stå i jobb der, sier SVs helsepolitiske talsperson Marian Hussein. Hun tror på Kjerkols intensjon om å styrke bemanningen ved helseforetakene. Men: Det er galskap av Kjerkol å ha så stor tiltro til helseforetakene når Riksrevisjonen allerede i 2019 fastslo at helseforetakene ikke legger godt nok til rette for å skape en heltidskultur og beholde helsepersonell, sier hun.

I Lindesnes kommune har vi for få pleiere, og det resulterer i overtidsutbetalinger på 10 millioner kroner årlig. Man får ansatt en del pleiere for den summen, og da fikk man beholde slitne pleiere i kommunen også. Lindesnes kommune skal spare penger og det gjør de ved å stenge omsorgsleiligheter og samtidig bygge et helse- og omsorgssenter på nye Vestnes. Helse og økonomi er ikke enkelt.