Kjøpesenteretablering i Marnarkrysset - et valg av bymodell?

En kjøpesenterutbygging i Marnarkrysset fremstår som omseggripende og vil uten tvil påvirke handlemønster og byadferd.

Når eiendomssjef Rune Juliussen i Alti senteret opplyser til Fædrelandsvennen at han overhodet ikke er redd for at handelssenteret i Marnarkrysset vil påvirke handlemønster og utvikling i resten av byen, fremstår det som lite troverdig. Det er tette familiære og økonomiske bindinger mellom eiere av Alti senteret og initiativtaker av Marnarkrysset. Selv om det fra eierhold i Alti og Marnarkrysset understrekes separate eierskap, vil det likevel kunne hevdes at disse to kjøpesentrene sammenlagt vil kontrollere 60 – 80% av det som kan beskrives som Mandals «posehandel». Det kan neppe betegnes som annet enn en dominerende posisjon med stor kontroll av handlemønsteret til byens innbyggere.

Det er kjent at Mandal Handel(MHSF) ber om en konsekvensutredning. Dette fordi det knyttes stor usikkerhet til om en kjøpesenteretablering i Marnarkrysset kan forenes med en bærekraftig sentrumsutvikling.

Mye taler for at vi står overfor valg mellom to bymodeller - det kompakte sentrum, som i dag, eller en mer fragmentert bystruktur med spredning i varehandel. Det kan bli et verdivalg. En konsekvensanalyse vil kunne avdekke muligheter og problemstillinger og derved gi politikere mer fullverdig viten for å trekke beslutning.

I Kommuneplanen for Mandal 2015 – 2027 har politikerne tydelig formulert viktigheten av å styrke Mandal sentrum. Det er politisk besluttet at man skal vokse innenfra og utover, med detaljhandel styrt mot Gågata – Bryggegata – Torjusheigata og Øvrebyen. Handel som ikke innpasses i dette området legges til Skinsnes. I det politiske arbeid henvises det også til handelsanalyse som konkluderer med at det ikke er ønskelig å spre detaljhandelen ytterligere.

En vedtatt Kommuneplan gir byen og næringslivet et viktig signal om ønsket retning for utvikling og investering. Dersom avvik fra vedtatte planer, uten forvarsel blir store, mister man tilliten til planverket.

Trafikksikkerhet er en vesentlig driver for å omlegge Marnarkrysset. Det ser ut til at utbygger av kjøpesenteret påtar seg å finansiere nytt trafikksikkert kryss i form av rundkjøring med bl.a. avkjøring til boligområdene i Ime-feltene.

Nytt kryss har sin berettigelse. Det virker likevel kortsiktig når Kommuneplanen 2015 – 2027 «skyves til side» og kjøpesenter aksepteres som en del av løsningen - uten synlig refleksjon. Mange byer og tettsteder har utilsiktet mistet sitt sentrum og sin identitet grunnet ekstern kjøpesenteretablering. Dette er et såpass utbredt fenomen at Regjeringer av ulik farge har bedt kommuner og fylker om å være bevist i beslutninger, slik at man unngår utilsiktet sentrumsnedbygging. Det er derfor nødvendig i den politiske beslutning at konsekvens av
alternativer tydeliggjøres.

Norsk Sentrumsutvikling er et organ etablert for å bistå kommuner og næringsliv i landet. Formål er utvikling av bærekraftige bysentrum og å unngå utilsiktet sentrumsnedbygging. Norsk Sentrumsutvikling påpeker flere utfordringer med et mulig vedtak om senteretablering i Marnarkrysset. Disse utfordringer vil naturlig inngå i en mulig konsekvensutredning. Det fremholdes fra både Lindesnes kommune og initiativtaker at Marnarkrysset skal forbeholdes «storhandel» også omtalt som «plasskrevende handel». I argumentasjonen inngår at øvrig bystruktur ikke påvirkes og kommunale føringer opprettholdes.

Norsk Sentrumsutvikling påpeker at fagmiljøene forlater begrepet «storhandel/plasskrevende handel». Hva er «storhandel»? Er det varer av stort volum som båter og frysebokser? Eller er det
småvarer som «krever» stort areal, som eksempelvis sportsbutikker type XXL? Dette er det ingen som vil gi et eksakt svar på. Det blir litt begge deler. Følgelig gir begrepet ingen eksakt mening og er umulig å styre etter.

Det synes som om Lindesnes kommune aksepterer begrepet «storhandel» og derved ikke ønsker å legge føringer for arealbruk, eventuelle butikkstørrelser eller sortiment for den planlagte utbygging. I et tidsperspektiv vil et kjøpesenter da kunne utvide og utvikle seg uten begrensninger. Dette til tross for at planutvalget var konsekvente mot vedtatt byutviklingsstrategi da de ved oppstart av planarbeidet for Marnarkrysset 19.06.2019 vedtok at Det ikke må tilrettelegges for detaljhandel.

Marnarkrysset er planlagt for 10 – tusen m2 butikkflate og omtrent 10 – tusen m2 kontorareal. Det finnes mulighet til ekspansjon.

Hvordan vil dette påvirke kontorarbeidsplasser i sentrum og sentrumsnær kontorutbygging på Malmø – inkludert innovasjonsbygg og parkeringshus?
Hvordan vil Mandal bli påvirket som turistby? Mandal Hotel fremholder at Mandal sentrum er en vesentlig turistattraksjon. Flere aktører ønsket å drive Sjøsanden Camping med begrunnelse i kort avstand til et attraktivt og mangfoldig bysentrum.

Under prosjektnavnet «Kompass» utarbeidet et samlet næringsliv i den nye storkommunen, høsten 2019, noen få viktige innspill til kommunen. Tiltaket var en politisk oppfordring og isenesatt av Sjøsanden Næringshage. Det ble her blant annet fremholdt betydning av langsiktige og forutsigbare rammebetingelser og betydningen av en sentrumsutviklingsplan.

Det er ønskelig at kommunen og byen tiltrekker seg ytterligere næringsliv og at flere arbeidsplasser etableres. Det fremholdes fra andre byer at byliv og et mangfoldig bysentrum er vesentlig for trivsel som igjen genererer nøkkelpersonell som virksomheter trenger.

Det er riktig når det hevdes at kommunen har handelslekkasje. For tidligere Mandal kommune var lekkasjen oppgitt til kr 140 mill. Det er ikke unaturlig å se på hva som kan være byens mulighetsrom for å maksimere varehandelsomsetningen. Det er avgjort interessant sett i lys av eksplosiv utvikling av netthandel og kort avstand til Kristiansand. Det er likevel ikke sikkert at et kjøpesenter i Marnarkrysset er det strategiske svar på mulige utfordringer og vekstambisjoner. En konsekvensanalyse er særdeles viktig. Kan reduksjon i handelslekkasje, utvikling i befolkningsgrunnlag og potensiell kjøpekraft være tilstrekkelig for å sikre både byliv og eksternt
kjøpesenter?

Av Per Daniel Lohne

Les hele saken med abonnement