Som vanlig blir diskusjonen opphetet når det kommer noe nytt om Sodevika.
Jeg leser med forundring om hvordan Oddbjørn Håland presterer å skifte standpunkt ut fra en lovnad om at selskap skal skifte adresse fra Egersund til Lindesnes kommune, helt ukritisk og uten tanke for at det samme selskapet på grunn av «en revurdering av sin struktur og organisasjonsform» like kjapt kan skifte adresse tilbake til Egersund igjen.
Og jeg ser ingen garantier fra selskapets side på at slikt ikke vil skje.
Videre kommer (som vanlig) Høyre ilende til og beskylder redaktør for å være partisk og usaklig, da hun i leder peker på det uredelige det er for en representant fra Konservativt å gå fra de holdninger han gikk til valg på.
Jeg må her minne Høyre om at etter mitt syn er redaktør slett ikke partisk. Tvert imot slipper hun til meninger både for og mot det å sprenge Sodevika sønder og sammen og er slik sett nøytral i selve saken. At hun så beskriver uredeligheten i å gå fra prinsipper på en mer folkelig måte enn det offentlige synes å kunne fordøye er en annen sak. Personlig syntes jeg at hun neppe kunne ha beskrevet situasjonen på en mer malerisk og lettfattet måte.
Politikerforakt er det nå forresten politikerne selv som greier å skape, i kraft av å gå mot folkemeninga og/eller la være å lytte til og respektere denne, bygge allianser der ingen så dem komme, og lignende. Bare til etterretning.
Ting er altså helt som normalt i Lindesnes kommune, der de fleste er småkonger på hver sin haug. Ikke minst de folkevalgte.
Dette reiser en del betenkeligheter for undertegnede dog.
Spesielt med tanke på at man som en valgt representant har gått til valg på viktige prinsipper. Man er altså ikke valgt for egen del, men for den del av befolkningen som stemte på disse prinsippene.
Nå har jeg ingen problemer med at Oddbjørn kan skifte standpunkt personlig. Men at han endrer sin stemmegivning uten at dette er forankret i de han representerer blir veldig galt moralsk sett. Noe den godeste Oddbjørn som tufter sine verdier på et kristelig grunnlag bør legge seg godt bak øret.
Det kommer alltid til å være steile fronter i Sodevika-saken, der den menige mann opplever å bli overkjørt av dem som er ment å skulle representere dem.
Dette kommer til å skape nag og mye ondt blod om ikke et endelig vedtak er solid forankret i folkemeninga, så av den grunn vil jeg igjen fremme et forslag om en bindende folkeavstemning angående Sodevika.
Jeg må igjen minne om at dette sammenfaller med Frps, som største parti, partiprogram. Og jeg regner det jo for naturlig at Oddbjørn vil både støtte og fremme et slikt initiativ, nettopp for eventuelt å få en solid forankring av dem han representerer for å endre standpunkt.
Jeg må også si at jeg er sterkt uenig i Alf Erik Andersens (Frp) tilsvar til meg i høst om at denne saken allerede er avgjort, og at han av den grunn ikke så behovet for en folkeavstemning. Innlegg i avisa viser tvert imot at denne saken i aller høyeste grad ikke er avgjort.
Jeg vil også minne Frp om at man ikke bare skal etterspørre folkeavstemninger i saker der Frps syn kan bli tilgodesett.
Blir lite demokrati utav en slik holdning.
Dette er en sak av stor betydning for den menige mann i kommunen. Dette ser man godt i hvordan saken gang på gang vekker bølger av leserinnlegg.
Og da er det også bare rett og rimelig at vi menige får gitt vår mening i saken. Bare på en slik måte tror jeg bølgene denne saken skaper, kan legge seg igjen.
Vi skal jo tross alt leve og bo sammen etter at stormen har lagt seg også.
Audun Steen