Leserinnlegg

Alternative måleenheter er blitt veldig populært. Det går i mong, gardemobaner, opera, bomber, steinkast og kaffekok. Og ikke minst fotballbaner. Det er gøy til selskapsbruk, men ikke i den seriøse samfunnsdebatten. Kanskje tror man at enheter som dekar, hektar, kilo og tonn ikke appellerer nok til vår forståelse av hvor stort noe egentlig er? Var det derfor NRK 4. juli i år satte vår fantasi i sving med «Veg og jernbane vil ta én million kvadratmeter med matjord i året»? De kunne sagt 1 kvadratkilometer (1x1 km), men det høres jo nesten ut som ingenting sammenlignet med én million! Nei, i politiske budskap er korrekte matematiske betegnelser ikke lenger godt nok. Her trengs det betegnelser som setter fantasien i sving og gir oss en oppfatning av noe som er veldig stort eller veldig mye. Enkelte miljøer har derfor satset på fotballbaner når det gjelder areal.

NRK opplyste 31. oktober 2020 i «Klimabombene ingen tenkte på» at nye E39 fra Kristiansand til Trondheim vil legge beslag på 1170 dekar myr og at det tilsvarer 248 fotballbaner. NRK opplyser at det er Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, som har gjort dette anslaget. Det får fantasien i sving - 248 fotballbaner er veldig mye! Eller er det det? NIBIOs regnestykke gir et gjennomsnitt på 4717 kvadratmeter pr. fotballbane. En 11-bane, hvor det også kan spilles internasjonale kamper, bør være vel 7000 kvadratmeter. I så fall tilsvarer 1170 dekar myr «bare» 167 fotballbaner. Om man velger de minste fotballbanene så får man flere fotballbaner med myr som går tapt og det er bra for markedsføringen av budskapet.

Den 14. mars 2016 opplyste NIBIO i «Meir myr enn antatt» at Norge har mere myr enn tidligere antatt. 9 % av landarealet er myr, tilsvarende 28300 kvadratkilometer. Det tilsvarer 4042857 fotballbaner på 7000 kvadratmeter. E39s 167 fotballbaner med myr utgjør dermed 0,004 prosent av Norges myrareal. Så nå kan vi velge, skal vi si at E39 berører 0,004 % av vårt myrareal eller skal vi si at det utgjør 167 fotballbaner, eller 248? 248 fotballbaner myr høres unektelig ut som en «klimabombe», som NRK skriver, men hvor mange vil kalle 0,004 % for en «bombe»? De to måtene å presentere budskapet på gir oss ganske forskjellige vibrasjoner i hodet. Særlig når NRK smører på med «måleenhetene» bomber og fotballbaner i samme sak!

Vegdirektoratet opplyste 7. august 2015 i «Når vegen berører myra» at det hvert år nedbygges rundt 5000 dekar myr i Norge, på grunn av dyrking, skogplanting, vegbygging, industri og boliger. 5000 dekar tilsvarer 714 fotballbaner, som høres mye ut, men er det det? Den totale nedbyggingen av myr i Norge blir dermed 0,018 % i året. Med uendret nedbyggingstakt vil det ta tusenvis av år å bygge ned all myr i Norge - faktisk 5600 år. Men det fortsetter ikke slik i all evighet og slett ikke når det gjelder vegbyggingens andel. Det er nå, de neste 10 – 20 årene, at de store hovedsamferdselsårene skal bygges. I et lengre perspektiv er altså nedbyggingen av myr ganske beskjeden. Hva skjer med naturens egen produksjon av nye myrområder i et så langt perspektiv?

I følge en Menonrapport datert november 2020; «Beregning av potensielle klimagassutslipp av arealbeslag: Statens vegvesens foreslåtte store prosjekt til NTP 2022-2033» (Nasjonal transportplan), vil påvirket myrareal utgjøre rundt 1500 dekar ved en trasébredde på 100 meter. Menon påpeker at det er betydelig usikkerhet i datagrunnlaget. Det gir en årlig gjennomsnittlig nedbygging av myr på 150 dekar, eller 21 fotballbaner, som tilsvarer en årlig reduksjon på 0,0005 %. 0,0005 % gir oss et riktig bilde i hodet, mens 21 fotballbaner ikke gjør det. En annen sammenligning: Hele NTP 2022-2023 vil med 150 dekar drenert myr pr. år kunne øke Norges utslipp av CO2 tilsvarende utslippet fra 150 personbiler. Dette viser at overgangen til el-biler vil redusere utslippene av CO2 mye mere enn økningen av utslippene av CO2 grunnet vegbyggingens påvirkning.

Av den totale nedbyggingen av Norges myrareal på omtrent 5000 dekar årlig utgjør andelen fra de største veiene i NTP 2022-2033 ikke mer enn 3 %. I kombinasjon med avbøtende tiltak, som blir stadig mer effektive, høres dette overkommelig ut. Hvis vi derimot sier at dette tilsvarer 21 fotballbaner hvert år så høres det umiddelbart verre ut.

Mitt anliggende er ikke å bagatellisere nødvendigheten av å ta tilbørlig hensyn til myrarealer, klimagasser, flora og fauna i forbindelse med vegbygging og annen nedbygging av sårbare arealer. Det jeg vil til livs er den tabloide hensikt med å innføre alternative «måleenheter», som for eksempel fotballbaner. Det ligger noe fundamentalistisk bak denne bruken, som får oss til å se for oss noe stort og skremmende, for dermed å vinne argumentasjonen, gjøre oss blinde for de faktiske proporsjoner og bringe oss over til avsenderens side. Ved å bruke vanlige og aksepterte måleenheter får vi alle en bedre anledning til en objektiv vurdering av størrelsesforholdene i de temaene som tas opp i samfunnsdebatten, som vist i dette innlegget. Vi vil da også bedre forstå at mange av konsekvensene ikke vil være til hinder for en nødvendig samfunnsmessig utvikling, fordi de med gode avbøtende tiltak faktisk er håndterbare innenfor akseptable miljømessige rammer. Kun da kan man gjøre gode politiske valg for fremtiden.

Oddwin Skaiaa