Innledningsvis vil jeg takke Oddwin Skaiaa for engasjementet og et godt meningsinnlegg.

Helse- og omsorgstjenestene står overfor store oppgaver. For å møte veksten i antall eldre frem mot 2040, har Lindesnes kommune behov for å bygge ut kapasiteten på omsorgsboliger og institusjonsplasser (korttidsplasser og sykehjemsplasser). Allerede i 2026-2027 vil vi trenge flere omsorgsboliger og flere korttidsplasser. Fra 2031 får vi behov for flere sykehjemsplasser. For at våre eldre skal få bo hjemme lengst mulig er det helt nødvendig å utvide våre dag- og aktivitetstilbud. På Orelunden planlegges det med 72 omsorgsboliger, 48 korttids- og rehabiliteringsplasser og 60 dagsenterplasser. Stopper vi planlegging og bygging på Orelunden, vil vi raskt få store kapasitetsutfordringer.

Lindesnes kommune vrir tjenestene fra reparasjon til forebygging. Både innenfor Oppvekst og Velferd må vi satse aktivt på forebygging og mestring. Vi må arbeide slik at flest mulig får mulighet til å holde seg så friske og selvhjulpne som mulig, lengst mulig. Vi må sikre koordinerte tjenester og tverrfaglig samhandling. Tradisjonelt har forebygging og rehabilitering stått i skvis mellom «blålys og pleie». Men vi har ikke lenger råd til å la være å styrke tidlig innsats, fordi det er mer kostbart å reparere. Det lønner seg å forebygge, først og fremst for enkeltmennesket, deretter for kommuneøkonomien.

Skaiaa skriver i sitt innlegg at det planlegges for et helseprosjekt på Orelunden til 1,2 - 1,4 milliarder kroner. Dette er feil tall. Aktuelt låneopptak vil være betydelig lavere. Kommunestyret har vedtatt en bruttoramme for prosjektet på 967 millioner kroner. Av de 967 millionene vil momskompensasjon fra staten utgjøre cirka 189 millioner og investeringstilskudd fra Husbanken cirka 245 millioner. Låneopptak for kommunen blir dermed cirka 533 millioner kroner, ikke 1,2 til 1,4 milliarder kroner.

Økt behov innen helse- og omsorgstjenester løses ikke alene ved å renovere, omdisponere og benytte kapasitet i dagens bygg. Vi må vri tjenestene og vi er nødt til å utvide kapasiteten ved å bygge nytt i tillegg. Planlagte nybygg er et stort grep for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester i Lindesnes kommune.

I innlegget til Skaiaa påstås det at Lindesnes kommune har valgt en «grunnleggende feil prosedyre» for den aktuelle anbudskonkurransen. Dette er ikke riktig.

Ved byggeprosjekter kan oppdragsgiver velge mellom flere ulike gjennomføringsmodeller. De varierer fra entrepriser der oppdragsgiver har ansvaret for utarbeidelse av arbeidsgrunnlaget og setter selve utførelsen av bygg- og anlegg ut til en entreprenør, til entrepriser der oppdragsgiver kun utarbeider en funksjonsbeskrivelse og entreprenøren får ansvaret for prosjektering og utførelse. For nytt helsehus og omsorgssenter i Lindesnes har kommunen valgt en mellomløsning, en såkalt samspillsentreprise.

I den valgte konkurransen har vi prekvalifisert fire kompetente lokalt baserte entreprenører som har satt sammen sin egen prosjektgruppe med arkitekt, rådgivende ingeniører og underentreprenører. Innen fristen fikk vi inn fire tilbud som er evaluert innenfor forhåndsdefinerte kriterier med lik vekting (25%):

  • arkitektonisk helhet og konsept

  • areal- og funksjonsbeskrivelse

  • miljø-, energi- og bygningskonsept

  • pris

Når den beste løsningen er valgt skal byggherre, bruker og leverandør sammen utvikle prosjektet i en samspillsfase. Her skal vi optimalisere løsninger og pris før vi ferdigstiller forprosjektet. Dette vil minimere behovet for kostbare endringer gjennom en byggeprosess.

Samspillsentrepriser er en velprøvd modell som er gjennomført på store, kompliserte byggeprosjekter både på Sørlandet og i resten av Norge i over 20 år.

Dette er en svært stor anskaffelse, og den er viktig både for kommunen og tilbyderne som har konkurrert om å bli kommunens kontraktspart. Lindesnes kommune mener at valg av gjennomføringsmodell er et resultat av en grundig prosess.

Kyrre Jordbakke, rådmann Lindesnes kommune