Minneord
Jan Johannessen fra Karmøy og hans kone Bjørg fra Moss slo seg ned i Mandal i 1959. De var blant de mange som på den tiden skaffet seg hus på Vestnes-sletta. Jan fikk jobb på Båtservice verft lenger nord på sletta. Året før, i 1958, reiste jeg fra Mandal for å studere i Oslo. Da hadde jeg hatt flere barneår med MHI og ikke minst Mandals Turnforening bak meg. Ti år senere i 1967 kom jeg tilbake til Mandal med kone og vårt første barn. Årene deretter var vi heldige. Vi ble kjent med Jan og Bjørg og fikk mange år sammen, ikke minst i Mandals Turnforening og Turnhallen. Bekjentskapet utviklet seg til et godt vennskap.
Bjørg hadde med seg turnaktiviteten fra Moss. Jan hadde ingen bakgrunn fra turn. At Jan var glad i å løpe og da helst å løpe langt, var noe som raskt gikk opp for de fleste mandalitter. 1960-årenes joggebølge, og hans tro på mosjon som medisin, var avgjørende for at han kom til å levere et livsverk i Mandals Turnforening. Som ny kroppsarbeider på Båtservice, ble han gjort oppmerksom på aktiviteten i Turnhallen. Enkelte skal riktignok ha kommet med noen kritiske kommentarer om at Turnforeningen neppe var det rette miljøet for en kroppsarbeider. Jan fant imidlertid ut at det var et allsidig miljø som han raskt fant seg til rette i. Etter noen få år som deltaker på mosjonspartiet, overtok han selv instruksjonen av mosjonspartiet i 1967. Siden har Jan satt mange store spor etter seg i foreningen, og ikke minst innen mosjonsaktiviteten. Jeg ser med glede tilbake på vårt og mange andres samarbeid. På vegne av foreningen ønsker jeg herved å oppsummere litt av av den store innsatsen Jan stod for i foreningen, for turnsaken og for lokalsamfunnet for øvrig.
I hvert eneste år fra 1967 til og med 2006 var Jan instruktør for minst ett mosjonsparti. Det kan kalles for utholdenhet. Han hadde i høyeste grad også andre egenskaper. Selv om han ikke var redd for å beholde ting som fungerte bra, er det riktig å si at Jan hele tiden var åpen for å få til fornyelser. Derfor startet og ledet han mange, ulike mosjonspartier. Mellom 1967 og 1979 ledet han herrenes tradisjonelle mosjonsparti i minst ti turnår fra Per Fasseland til Åge Bessesens perioder. Selv før Jans herremosjonsparti var det ikke uvanlig at noen av partiets medlemmer hadde tatt en joggetur i Furulunden før eller etter innetreningen. Joggeturen ble imidlertid langt mer vektlagt i Jans instruktørperiode.
Fra 1976 til 1982 hadde et turnveteranparti blitt utvidet til et «eldre mosjonsparti». Det ble imidlertid vanskelig å skaffe instruktør, og ikke minst å tilrettelegge program for de eldste veteraner og de litt eldre «maratonløperne» som hadde gitt seg på mosjonspartiet. I 1982 ble Jan og Erling Christensen spurt om å danne et helt nytt parti og opplegg for programmet. Det ble annonsert om påmelding med plass til 50 «utrente». I løpet av første dag var det påmeldt over 100 personer - nok folk til to grupper. Fra 1983 til 2006 ble Mosjonsparti 1 og Mosjonsparti 2 satt i gang hvert år. En mengde instruktører ble med på Mosjonsskolen. De ti første årene lå mye av instruksjonen og opplegget på Jan. Deretter ble han opptatt med å starte og lede et nytt parti: Morgenpartiet.
Både Jans kone og datter ble også sterkt knyttet til Mandals Turnforening og turnsaken. Bjørg var aktivt med i Forturnerskapet og hun var med i foreningens styre hvor hun selv var formann fra 1974 til 1979. Hun var også formann i turnkretsen fra 1986 til 1992. Jan var også medlem i Mandals Turnforenings styre, han hadde sin formannsperiode fra 2001 til 2006 og han ble æresmedlem i foreningen. Jan var også med i flere utvalg i forbundet. Deres datter, Vigdis, ble også involvert i instruksjon og hun var også medlem av flere utvalg. Hun hadde startet sin «karriere» i turnsporten som en av de første som ble tatt ut til et nystartet konkurranseparti for piker midt på 1960-tallet. Hun deltok i flere konkurranser og oppvisningstroppen hun ledet ble i 1982 tatt ut til å representere Norge i Gymnastradaen i Zürich.
Jan var et samfunnsinteressert menneske som blant annet kan knyttes til aksjoner som «Mennesker møter Mennesker» og Krigsseilerne og deres minnemonument.
Jeg, vi, foreningen og hele byen vil savne Jan. For den han var og det han fikk utført. Våre tanker går i disse dager til Bjørg, Vigdis, Ole Alexander, Marius og Casandra.
Tor Hønneland