Denne debatten har engasjert befolkningen i Mandal i en grad som savner sidestykke i byens historie. Det mest interessante i saken er at uenighetene her ikke følger de klassiske motsetningene i slike saker: Industri mot natur og miljø.

Flere i foreningen Mandal Industri og Næring har uttrykt sin negative holdning til prosjektet. Høyre er splittet. I AP ser det ut som om partipisken gjelder.

Men for å oppsummere debatten:

Motstanderne til sprenging av Sodevika er ingen homogen gruppe, det er sammensatt:

Jeg har delt dem inn i 3:

M.Gruppe 1: De som blir direkte berørt, grunneiere og hytteeiere som virkelig har krav på å bli behandlet korrekt. Det er ikke tradisjon i Norge for å ekspropriere eller ødelegge privat eiendom dersom det ikke er utrolig sterke samfunnsmessige årsaker til å gjøre dette.

M.Gruppe 2. De som primært tenker naturvern og miljø, og refererer til den nye Montreal-avtalen som går på naturbeskyttelse.

M.Gruppe 3: De som er for industri, men som mener at Sodevikaprosjektet er basert på altfor usikre analyser, og at naturødeleggelsene ikke kan forsvares. Tilhengernes argumenter til Sodevikaprosjektet samler jeg i én gruppe:

T.Gruppe: Alle tilhengere av Sodevikaprosjektet er enige om, og vet at nedsprengning her er en stor belastning både for fastboende, hytteeiere, båtturister etc. Støy og støv nesten døgnkontinuerlig i en stor omkrets, massiv tungtrafikk på smale veier etc. Et område som går fra skjærgårdsidyll til en flatsprengt steinørken. Argumentet deres for at de allikevel vil påføre så mange mennesker så store ulemper, og naturen så store sår, er at de har en TRO på at dette kan føre til noe bra for Mandal en uviss gang i fremtiden:

De drømmer om havvind og eventuelt andre såkalte sjørettede industriprosjekter når nedsprengningen (kanskje) er fullført om 10 til 20 år. Foreløpig er det bare drømmer og forhåpninger. Det finnes ingen industriavtaler å vise til.

Konklusjon: Trenger Mandal Sodevikaprosjektet for å ha en fin og levende fremtid som by? Svaret er NEI! Snarere tvert i mot! Vi lever godt uten, både industrimessig og ikke minst natur/miljømessig. Sier politikerne nei er det ikke slutt på industriutvikling i byen. Det vil føre til at man kan konsentrere seg om mer fremtidsrettede innovative prosjekter. Havvind ser ut til å være på vei ut. Kanskje det viktigste budskapet til politikerne er at et nei vil føre til harmoni og fred i byen. Den massive motstanden er så stor at den ikke kan ignoreres. En fersk meningsmåling viser at et stort flertall av innbyggerne er motstandere. Det er derfor et meget betenkelig demokratisk problem dersom saken blir trumfet gjennom i kommunestyret på et så sviktende grunnlag. Det bør lederen i AP, H, FRP og andre politikere reflektere over før de stemmer.

Finn Morten Bessesen